Utsending som lever i kallet

8.august 2016

På vegne av misjonsgruppa i Moss Frikirke fikk Sigrid Refsnes møte T-rkia-utsending Laila under Visjon i Stavern. Laila har takket ja til å besøke Moss Frikirke 18.september.  Da vil menigheten møte en utsending som lever i kallet. Mer informasjon om dette kommer.

-Det er både morsomt og hektisk å være med på Visjon. Mange vil høre hvordan det går med oss, og det er mange inntrykk som skal fordøyes.  Det er sterkt å møte et misjonsfolk som klapper for oss når vi blir presentert under misjonsmarkeringen, sier en rørt Laila i intervjuet vi fikk med henne.

Barna på Visjon fikk et innblikk i arbeidet som Laila og mannen Jarle driver

Barna på Visjon fikk et innblikk i arbeidet som Laila og mannen Jarle driver

-Vi kom til Stavern rett fra dramatiske dager med kuppforsøk i T-rkia. Da kuppet skjedde var vi sammen med vår brasilianske team-familie og vi ba og sang lovsanger sammen. Vi vurderte om vi skulle bli i landet, men vi ble anbefalt å reise hjem. Vi vet jo at vi har en Gud som har kontroll og som passer på oss. Derfor fikk vi fred for å reise hjem, forteller Laila, som er utsending sammen med sin mann Jarle.

Viktige nyhetsbrev
Rett etter kuppet sendte Laila epost til mange av de menighetene hun har kontakt med, og blant disse var også Moss Frikirke.
-Det var viktig for meg å skrive nyhetsbrev fordi det er godt å dele mine tanker med andre som står sammen med oss i arbeidet. Jeg får mye respons, og det er godt for en utsending å vite at «hjemmestyrkene» er der, sier hun med et smil.
-Jeg ønsker at menighetene hjemme skal få en nærhet til vårt arbeid, samtidig som vi ikke ønsker å stå alene i det daglige arbeidet, sier hun.
-For oss betyr det veldig mye, og Laila må gjerne skrive enda mer, sier Sigrid Refsnes.

Formidlingens nådegave
–Vi har misjonsgruppemøte annenhver tirsdag og alle syns det er så flott å få nyheter. Laila er svært flink til å skrive. Hun har rett og slett en nådegave i å formidle sine tanker, inntrykk og opplevelser til oss, mener Sigrid.
-Derfor vil jeg oppfordre Laila til å fortsette å skrive. Disse nyhetsbrevene betyr alt for oss. Vi blir involvert og vi vet hva midlene som samles inn går til. Vi kommer tett på Laila og Jarle nettopp fordi de er så flinke til å formidle hverdagslivet.
-Medlemmene i misjonsgruppa ber for dere hver gang vi samles, og jeg er sikker på at medlemmene husker på dere i hverdagen også, sier Sigrid.
Laila blir rørt over omsorgen fra mennesker hun aldri har møtt i Moss, og gleder seg til å få muligheten til et møte i forbindelse med gudstjenesten 18. september.

Viktig med forbønn
-For oss er forbønn veldig viktig. Det er så mye som legger seg til rette når folk ber for oss. Dessuten setter vi pris på å få respons på gaveønsker når vi trenger noe ekstra. Vi har mange utfordringer som vi gjerne vil dele også med medlemmene i Moss Frikirke.
-Det er noen menigheter som har adoptert oss og knyttet oss sterkt til sin virksomhet. Vi vil svært gjerne at Moss blir en av disse menighetene, sier Laila.
Arbeidet i T-rkia kan ikke foregå helt åpenlyst som i eksempelvis afrikanske land.
-I begynnelsen var vi veldig forsiktige, og det tok litt tid før våre naboer forsto at vi var kristne misjonærer. Nå er situasjonen endret, og mange vet hvorfor vi er i den byen vi oppholder oss i. Vi er blitt oppfordret til å være enda mer frimodig i vår tjeneste.
-Vi blir møtt med respekt, og stadig flere er nysgjerrig på oss. Vi føler oss trygge og kjenner at vi får stå i en formidlingstjeneste, sier Laila, som gleder seg til å komme til Moss.

Litt om landet
 T-rkia er et land – på vårt eget kontinent – hvor det knapt finnes protestantiske kristne. Av en befolkning på ca 75 mill. er det mindre enn 0,01 % kristne. Det finnes flere folkegrupper i T-rkia, men det er spesielt de etniske tyrkere Frikirken ønsker å nå.
Frikirken samarbeider med flere store organisasjoner som har den samme målsetting som oss; å dele det glade budskap med det tyrkiske folk. Sammen ønsker vi å se tyrkere som kommer til tro og følger Ham som er veien, sannheten og livet.

Kirken og T-rkia
Selv om 99 prosent av tyrkere er muslimer, så har det helt siden pinseunderet i Jerusalem vært kristne i det geografiske området vi i dag kaller T-rkia: ”Vi er folk som har bodd i Kappadokia, i Pontos og Asia, Frygia og Pamfylia – og vi hører dem tale om Guds storverk på våre egne tungemål.”  Står det Aostlenes Gjerninger 2,9-12.
I løpet av de første tusen år i kirkens historie fikk den stor utbredelse i dette området, og Konstantinopel (dagens Istanbul) var kirkens hovedsete. Men i 1960 var det sannsynligvis færre enn 10 tyrkiske kristne. Det bodde riktignok mange kristne i T-rkia, men disse var hovedsakelig grekere, armenere og syrere av opphav, og de tilhørte ortodokse kirker. I dag teller de ortodokse kristne i T-rkia rundt 85 000. Når det gjelder etnisk tyrkere anslår man at det er mellom 4.000 og 5.000 protestantiske kristne. Det er en ung og voksende kirke, og den påvirkes lett av nye strømninger og ideer. Dette kan være bra, men denne kirken trenger sårt å finne sin egen tyrkiske identitet, skriver Frikirken.no.