Sorgen skal bli til glede

2.mai 2020

Prekenteksten for 4.søndag i  påsketiden finner du i Johannes evangeliets 16.kapittel og versene 16 til 22, som er en del av Jesu avskjedstale til disiplene.  Her kan du lese eller lytte til pastor Petter Lande Johansens betraktninger over søndagens tekst.

Du kan lytte til prekenen her:

Sorgen skal bli til glede
Om en liten stund ser dere meg ikke lenger, men om en liten stund igjen skal dere se meg.» 17 Da sa noen av disiplene hans til hverandre: «Hva mener han med å si: ‘Om en liten stund ser dere meg ikke lenger, men om en liten stund igjen skal dere se meg’ og: ‘Jeg går til Far’? 18 Hva mener han med ‘om en liten stund’? Vi skjønner ikke hva han snakker om.» 19 Jesus visste at de ville spørre ham, og han sa: «Snakker dere om det jeg sa: ‘Om en liten stund ser dere meg ikke lenger, men om en liten stund igjen skal dere se meg’? 20 Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Dere skal gråte og klage, men verden skal glede seg. Dere skal sørge, men sorgen skal bli forvandlet til glede. 21 Når en kvinne skal føde, er hun engstelig, for hennes time er kommet. Men når barnet er født, har hun glemt smertene i sin glede over at et menneske er kommet til verden. 22 Også dere er engstelige nå. Men jeg skal se dere igjen, og hjertet deres skal glede seg, og ingen skal ta gleden fra dere.

Finnes det et rom for tro når livet går i motbakke?

«Hvordan kan dere tro på Gud når dere opplever slike grusomheter?» Det var en journalist spurte en ung kvinne etter krigen i Bosnia. De hadde opplevd det mest grufulle man kan tenke seg og spørsmålet var vel ganske relevant. Hvordan kan man tro på Gud når han virker helt fraværende?
Men den unge kvinnen svarer journalisten med et spørsmål. «Hvordan kan vi klare oss uten å tro på Gud når vi opplever slike grusomheter?»
Ja det kan virke litt rart å klamre seg til Gud når man lider og har det vondt. Går det an å finne et håp når pandemien herjer i en hel verden. Finnes det et rom for tro når depresjonen stiger inni oss eller når angsten tar oss? Finnes det et rom for tro og håp når mørket senker seg over livet? Fins det håp når våre barn dør? Finnes det et rom for tro, håp og glede midt i fortvilelse, mismot og sorg?
Det rare er at mange søker Gud nettopp under lidelsen og når livet er på det vanskeligste. Så når noen tenker at Gud er fraværende, da kjenner mange på et håp mitt i smerten og sorgen.
Slik som den unge kvinnen i Bosnia. De opplevde en smerte og en lidelse som nesten var for stor til å bære, men de kristne fant trøst og håp i troen.

Jesus kjempet for oss
Dagens tekst er hentet fra Jesu avskjedstale til disiplene og han forteller om at han skal forlate dem. Om en liten stund ser dere meg ikke lenger og om en liten stund ser dere meg igjen. De skjønte nok ikke hva han snakket om og det forteller også teksten oss. Hva mener han? Hva mener han når han sier: Om en liten stund ser dere meg ikke og om en liten stund ser dere meg.
Men det tok ikke lenger enn et døgn før de ikke så ham lenger. For Jesus blir tatt til fange og blir henrettet på korset. Jesus er fraværende og disiplene kjente på usikkerhet. De ble redde og de sørget. De hadde tross alt mistet deres beste venn.
Men var Gud fraværende?
Nei, Gud var tilstede i døden – han var der med livets skaperkraft og sørger for å gi oss mennesker håp. For når det ser som mørkest ut for disiplene, så kommer håpet tilbake.
For i dødsriket så kjemper Gud for oss mennesker og han seirer over døden. En liten stund så de ham ikke, men plutselig var han tilbake – Jesus var levende. Han overvant døden. Han viste at han er sterkere en døden og dødskreftene.
Og det er denne hendelsen som gir oss håp. Jo vi kjenner til livets utfordringer og lidelser. Vi vet om døden og sorgen den bringer med seg, men troen på Gud gir oss håp.  Mitt i sorgen så kan vi få tro at Gud er sterkere enn døden, for vi tror på livets Gud.
Så husker vi ordene Jesus sa til Marta, som hadde mistet sin bror Lasarus. Marta og Maria Var selvsagt fortvilte, ja de var faktisk sinte på Jesus. Men Jesus kommer med liv og han kommer med håp og de ordene Jesus sier til Marta, de sier han til oss: «Jeg er oppstandelsen og livet, den som tror på meg, skal leve om han enn dør. 26 Og hver den som lever og tror på meg, skal aldri i evighet dø.» (Johannes 11. 25-26)

Jeg kommer til dere
Så hvor lenge var en liten stund? Jo det var tre dager, for det var da Jesus var i dødsriket. Men det var også ti dager. For tiden mellom Kristi himmelfartsdag og 1. pinsedag, så så de heller ikke Jesus.
Disiplene hadde hørt misjonsbefalingen, de hadde fått oppdraget å gå ut i all verden, men da ble han borte bak en sky. Enda en gang kom frykten og redselen. Hvordan skulle dette gå? Men nå husket de ordene, om en liten stund. Om en liten stund ser dere meg igjen. I tillegg hadde han jo sagt at de ikke skulle være som foreldreløse barn.

I Johannes 14. 18 -20 står det: Jeg skal ikke la dere bli igjen som foreldreløse barn, jeg kommer til dere. 19 Om en liten stund ser ikke verden meg mer. Men dere ser meg, for jeg lever, og dere skal også leve. 20 Den dagen skal dere skjønne at jeg er i min Far, og at dere er i meg og jeg i dere.

Joda, de var nok litt usikre og redde disse ti dagene, men på pinsedag så kom Jesus til dem. Ikke slik som sist, men de kjente ham igjen. Denne gangen tok han bolig i deres hjerter. Aldri mer skulle han forlate dem. Nå skulle de alltid være sammen. Nå levde de i håpet hver eneste dag. Og hver eneste dag så kjente de nærværet av han som var deres kjære venn. Nå var ikke Jesus kun hos Peter eller hos Marta og Maria, nei nå var han alle steder samtidig. Ja ved sin Ånd tok han bolig i deres hjerter og han gav dem kraft, kraft fra det høye. Men alle disiplene måtte leve sine liv og alle fikk de kjenne på livets utfordringer. Jesus var med dem alle dager inntil livets ende.
Så var det kanskje dette den unge kristne kvinnen i Bosnia hadde fått erfare, at Jesus var nær mitt i lidelsen. Nei, han gjorde ikke ende på krigen og smerten de kjente på kroppen den var der. Men i deres hjerter var Jesus med sin kraft og styrke. Troen på Gud gav de håp midt i livets utfordringer.

«Jeg lar dere ikke bli igjen som foreldreløse barn – Jeg kommer til dere,» sa Jesus. Og han kommer også til oss. Han kommer til oss med sin kraft og sin styrke. Vi må leve våre liv og vi må ta imot det som livet gir, men Gud er der. Jesus bor i våre hjerter og han gir oss håp og kraft.

I boken, Når troen lever, har Ragnhild Bakke Waale har skrevet følgende dikt eller betraktning:

Herre, du kom
Herre, du kom til han som var blind.
Han satt ved en vei der du stanset opp.
Det skjedde noe da du kom,
mørket ble til lys.

Herre, du kom til Tomas, din venn.
Han nektet å tro før han kunne se.’
Det skjedde noe da du kom,
tvilen ble til tro.

Herre, du kom til kvinnen som gråt.
Hun rørte ved deg og kysset din fot.
Det skjedde noe da du kom,
synden ble tatt bort.

Herre, du kom til han som var død.
Du løftet ditt blikk mot himmelen og ba.
Det skjedde noe da du kom,
døden ble til liv.

Herre, vår Gud, kom til oss i dag.
Berør våre liv og vis oss din makt.
La noe skje der du er nær.
Gi oss av din kraft.

Her kan du lytte til salmen: Livet vann, dess namn er Jesus:
(klikk på bildet) Du kan hoppe over annonsen