---

Prekenteksten for 2. påskedag står skrevet i Lukas 24. 13 – 35. Her får vi høre om to menn som forlot Jerusalem på påskedagen for å gå til Emmaus, ca 11 km vest for Jerusalem. Etter bibelteksten kan du lese pastor Petter Lande Johansen sine betraktninger over dagens tekst.

Emmausvandrerne
¹³ Samme dag var to disipler på vei til en landsby som heter Emmaus, seksti stadier fra Jerusalem, ¹⁴ og de snakket om alt det som var skjedd. ¹⁵ Mens de nå snakket sammen og drøftet dette, kom Jesus selv og slo følge med dem. ¹⁶ Men øynene deres ble hindret i å se, så de ikke kjente ham igjen.¹⁷ Han sa da til dem: «Hva er det dere går og snakker så ivrig om?» De stanset og så bedrøvet opp, ¹⁸ og den ene, han som het Kleopas, svarte: «Du må være den eneste tilreisende i Jerusalem som ikke vet hva som er hendt der i disse dager.» ¹⁹ «Hva da?» spurte han. «Det med Jesus fra Nasaret», svarte de. «Han var en profet, mektig i ord og gjerning for Gud og hele folket. ²⁰ Men våre overprester og rådsherrer utleverte ham og fikk ham dømt til døden og korsfestet ham. ²¹ Og vi som hadde håpet at det var han som skulle befri Israel! Dessuten: I dag er det alt tredje dagen siden dette hendte. ²² Og nå har også noen kvinner blant oss gjort oss forvirret. De gikk ut til graven tidlig i dag morges, ²³ men de fant ikke kroppen hans. De kom tilbake og fortalte at de hadde sett et syn av engler som sa at han lever. ²⁴ Noen av våre gikk da til graven, og de fant det slik som kvinnene hadde sagt, men ham selv så de ikke.»
²⁵ Da sa han til dem: «Så uforstandige dere er, og så trege til å tro alt det profetene har sagt! ²⁶ Måtte ikke Messias lide dette og så gå inn til sin herlighet?» ²⁷ Og han begynte å utlegge for dem det som står om ham i alle skriftene, helt fra Moses av og hos alle profetene.
²⁸ De nærmet seg nå den landsbyen de skulle til, og han lot som han ville dra videre. ²⁹ Men de ba ham inntrengende: «Bli hos oss! Det lir mot kveld, og dagen heller.» Da gikk han med inn og ble hos dem. ³⁰ Og mens han satt til bords med dem, tok han brødet, ba takkebønnen, brøt det og ga dem.³¹ Da ble øynene deres åpnet, så de kjente ham igjen. Men han ble usynlig for dem. ³² De sa til hverandre: «Brant ikke hjertet i oss da han talte til oss på veien og åpnet skriftene for oss?» ³³ Og de brøt opp med en gang og vendte tilbake til Jerusalem. Der fant de alle de elleve og vennene deres samlet, ³⁴ og disse sa: «Herren er virkelig stått opp og har vist seg for Simon.» ³⁵ Så fortalte de to om det som hadde hendt på veien, og hvordan de hadde kjent ham igjen da han brøt brødet.

Troen, et mysterium
I en av kirkens nattverdliturgier sier presten etter innstiftelsesordene; «Stort er troens mysterium.» Så svarer menigheten: Kristus døde. Kristus stod opp. Kristus skal komme igjen.
Gjennom sin lære, gjennom liturgien, erkjenner kirken at troen er et mysterium. Det vil si, vi tror at Kristus døde og vi tror at Kristus sto opp og vi tror at Kristus skal komme igjen. Men vi erkjenner at troen er et mysterium. Tro er tro og kan ikke alltid bevises. I troen ligger det mye undring. Men selv om vi undrer, selv om vi erkjenner at troen er et mysterium, så sier vi ikke at det vi tror på ikke er sant. Tvert imot. Troen er en visshet. Forfatteren av Hebreerbrevet beskriver troen på følgende måte: Troen er sikkerhet for det som håpes, visshet om ting en ikke ser. (Hebr. 11. 1.) Det vil si at troen er noe som man ikke kan sette to streker under fasiten på. Troen gir visshet, men kan ikke alltid forklares. Troen er et mysterium.

Jesus kommer, men de kjenner ham ikke igjen
I teksten for 2. påskedag, møter vi Emmausvandrerne. Det er to disipler som går fra Jerusalem til Emmaus. Mye tyder på at de vender hjem – hjem til hverdagen. Bibelteksten sier ikke så mye om deres sinnstilstand, om hvordan de har det. Ut ifra det de hadde vært igjennom, så tyder nok mye på at de er nedfor, de er lei seg. Kanskje er de også sinte. De hadde ofret alt da Jesus kalte dem. De la fra seg arbeidet og fulgte ham. Så blir læremesteren deres dømt til døden. Antageligvis var de nok også forfulgt fordi de var hans disipler. At de var frustrerte og redde var ikke noe rart.
I tillegg var de nok også ganske så frustrerte der de gikk. Noen av kvinnene som også hadde fulgt Jesus påstod at graven var tom og at Jesus var stått opp fra de døde. I dag ville vi kanskje uttrykt at det var kaos i hode vårt.

Så kommer Jesus til dem, men de kjenner ham ikke igjen. Deres øyne var forhindret til å se, leste vi. Hva som gjorde at de ikke skjønte, vet vi ikke. Men det er vel ikke så rart. Kanskje vi også ikke hadde tenkt tanken. Bare tre dager før hadde de selv sett at han var død. Kanskje de bare skjøv tanken til side. Det som er umulig, det skjer jo ikke. De døde er jo døde og kan ikke bli levende igjen. Kanskje var det fornuften som gjorde at de ikke kjente ham igjen.
Ganske naturlig tanke, det også. De døde blir ikke levende, det vet fornuften. Men stort er troens mysterium. Hvis vi ser med troens øyne, ja da kan vi se mye. Ja vi kan se sannheter som ikke kan bevises. Troen gir visshet om ting en ikke ser.

Han kommer til de som undrer seg
Så kan vi spørre. Hvorfor valgte Jesus å vise seg for Emmausvandrerne? Denne hendelsen skjedde altså på selve oppstandelsesdagen. Ifølge evangeliene hadde Jesus vist seg kun for kvinnene, som forøvrig ikke var troverdige vitner på den tiden. Han kunne jo vist seg litt tydeligere frem, for noen med litt mer myndighet. Han kunne jo vist seg slik at nyheten om oppstandelsen nådde raskere og lenger ut til folket. Hvorfor velger Jesus å søke opp disse disiplene på denne øde strekningen? Jo, jeg tror det er for å heie på alle de av oss som undrer oss. Jeg tror Jesus heier på alle de som ikke alltid forstår, men likevel tør å stille spørsmålene. Jeg tror Jesus heier på de av oss som noen ganger sliter med troen, på de som erkjenner at de ikke alltid forstår. Jesus kommer til oss som er på vandring – på vandring gjennom livet. Det så vi også når Jesus møtte Tomas som også tvilte. Han forkastet han ikke, nei han sa; Kom med fingeren din – det er meg. Jesus forkaster oss ikke fordi vi noen ganger undrer oss.

Jesus tar de med inn i Ordet.
Hva er det Jesus gjør på denne vandringen? Jo han blir med i samtalen og viser dem inn i sannhetens ord. For å vise Emmausvandrerne inn i troens mysterium, tar altså Jesus dem med inn i ordet – inn i Det gamle Testamente. Igjennom ordet forklarer altså Jesus dem om Messias og hvilken død han skulle lide og at han skulle oppstå som profetene hadde sagt. Ordet er viktig for troens mysterium. Hvis vil vi inn i de skjulte sannheter må vi inn i ordet. Inn i Bibelen. For Ordet er levende og virkekraftig. I ordene får vi svar og vi får kanskje nye spørsmål å grunne på.
Så sier ikke teksten noe om hvilke tekster Jesus refererte til. Men vi kan jo tippe: Kanskje brukte han ordene fra Jesaja 53, der det står:

Han var ringeaktet, forlatt av mennesker,
en smertenes mann, vel kjent med sykdom,
en foraktet mann som ingen ville se på,
vi regnet ham ikke for noe.
⁴ Sannelig, våre sykdommer tok han på seg,
og våre smerter bar han.
Vi trodde han var blitt rammet,
slått av Gud og plaget.
⁵ Men han ble såret for våre overtredelser
og knust for våre misgjerninger.
Straffen lå på ham for at vi skulle ha fred,
ved hans sår har vi fått legedom.
⁶ Vi fór alle vill som sauer,
vi vendte oss hver sin vei.
Men skylden som vi alle hadde,
lot Herren ramme ham.
⁷ Han ble mishandlet, men bar det ydmykt;
han åpnet ikke sin munn,
lik lammet som føres bort for å slaktes,
lik sauen som tier når den klippes.
Han åpnet ikke sin munn.

Og når han skulle fortelle om oppstandelsen fra de døde, så brukte han kanskje ordene fra Hosea 6. 2 – 3:

Han vekker oss til liv etter to dager,
den tredje dagen reiser han oss opp,
så vi kan leve for hans ansikt.
³ La oss lære å kjenne Herren,
la oss jage etter å kjenne ham!
Han kommer like visst
som lyset om morgenen.
Han kommer til oss som regnet,
lik vårregn som væter jorden.

Brant ikke våre hjerter….
Etterhvert forstår disiplene hvem det er som har slått følge med dem og da utbrøt de: Brant ikke våre hjerter når han talte til oss? Altså, de hadde en mistanke. De undret seg på om det kunne være Jesus som gikk sammen med dem. De var ikke sikre, men de undret seg.
Hvor mange av oss har ikke undret oss. Veldig mange av oss har noen mistanker om at Jesus er med oss mitt i hverdagen og noen av oss synes vi kan erfare ham og kjenne ham igjen. Men nei, vi kan ikke alltid være sikre. Vi kan ikke alltid bevise overnaturlige ting, for stort er troens mysterium. Hvor mange av oss har ikke sagt; Jeg hadde englevakt, eller han hadde englevakt, når ting gikk bedre enn forventet. Ja stort er troens mysterium. Mon tro hvor mange som har hatt englevakt, eller hatt besøk av Jesus i bestemte situasjoner. Jesus lever jo. Vi kan bare ikke se ham, foruten at vi ser med troens øyne. Jeg tror mange av oss har sett ham, men i dagens samfunn er det ikke fullt så akseptert å si: Jeg har møtt Jesus – han lever.

Brødsbrytelsen gir visshet!
Emmausvandrerne blir begeistret av den fremmede mannen og de ber han med inn på kveldsmat. Mannen tar brødet, ber takkebønnen, brøt det og ga dem. Da kjente de ham igjen, da ble sløret tatt bort fra deres øyne. Bare tre dager før hadde de hørt de samme ordene, da Jesus innstiftet nattverden. Ta dette brød og et det – dette er min kropp som gis for dere. Ta denne vin og drikk den – dette er mitt blod som blir utøst for dere. Gjør dette til minne om meg
Stort er troens mysterium!
Ja i nattverden kan vi nettopp bruke disse ordene. Stort er troens mysterium! For i nattverden skjer det under hver gang. Jesus sa; Gjør dette så ofte som dere drikker det. I nattverden får vi del i Kristus og vi får syndenes forlatelse. I nattverden tar Kristus bolig i oss.
Stort er troens mysterium og det ser vi med troens øyne i nattverden.
Jesus heier på de som undrer seg og han tar oss som undrer oss med inn i Ordet. Men ikke nok med det. Han inviterer oss til nattverdbordet, for det var jo der deres øyne ble åpnet. Og for all del, ikke vent til du forstår alt, eller har en sterk tro. Nei nattverden er for alle oss som er på vandring. På vandring sammen med Kristus.

Stort er troens mysterium.
Kristus døde. Kristus stod opp. Kristus skal komme igjen.

(PS. Siden alle kirker nå er stengt pga koronaviruset, kan du feire nattverd i hjemmet.) Se en forenklet liturgi her

Anbefaler nattverd hjemme