---

50 år etter at jeg selv «gikk for presten» sitter jeg sammen med årets konfirmantkull i Moss Frikirke og lytter til undervisning og samtale. Mye er endret på disse årene. Pastor Petter og trosopplærer Kathrine møter snakkesalige ungdommer. Kjemien er god, – språk og stil er kraftig endret sammenlignet med egen konfirmant-tid. Heldigvis.

Av Odd Borgestrand (forsidefoto: Kathrine Stampe)
Nylig har Moss Frikirkes seks konfirmanter sammen med 44 andre konfirmanter fra frikirkemenighetene i Sarpsborg, Fredrikstad, Råde og Greåker på leir på Solbukta utenfor Fredrikstad.

Sterke historier
Det var en leir som satte spor, fikk vi høre. Her var det «bli kjent samling» på fredagskvelden. Fra undervisningen var det sterkt å høre historien om mannen som slet med alkoholmisbruk, kom på avrusning og ble kjent med Jesus. I dag er han daglig leder nettopp på leirstedet Solbukta. Sterkt var det også å høre om Haugetun-rektoren som ble alvorlig skadet i en motorsykkelulykke. Han kunne fortelle at Jesus var med hele veien midt i det vonde.

Bibelsmugling
Her ble det gjennomført et ganske så realistisk rollespill med bibelsmugling som tema, og ikke alle lyktes med å smugle inn bibler til det lukkede landet Nord-Korea. Ungdommene fikk totalt 20 bibler som skulle smugles inn etter et bestemt fargesystem. Det var i seg selv ganske komplisert, og dersom man ble tatt ble man også avhørt i et kjellerrom, men alle konfirmantene kom fra det med livet i behold, selv om en av mossekonfirmantene kom blodig hjem.

Tårer og forbønn
Thomas-messa lørdag kveld ble en fin opplevelse. Her kunne konfirmantene bevege seg mellom ulike poster, skrive bønnelapper og bli bedt for.  Både konfirmanter og ledere ble beveget, og flere av de unge ønsket å bli bedt for. Bibelsamlingen søndag formiddag ble også trukket fram som en god opplevelse.
-Ungdommene tok godt vare på hverandre og det var hyggelig å være sammen med dem, sa pastor Petter og trosopplærer Kathrine, som trivdes i konkurranser, mye moro og en del alvor.

Bli følgere
Til pastoren Petters store glede husket konfirmantene også at han snakket om å bli etterfølgere. -Det er viktig med forbilder. Noen forbilder kan trykke oss ned, mens andre kan løfte oss opp.  Du er god nok slik du er. Jesus sa selv: Følg meg. Vi lever i et samfunn der vi blir bedt om å være følgere, og disiplenes liv ble totalt endret da de begynte å følge Jesus, fortalte Petter.

Samling annenhver tirsdag
Annen hver tirsdag gjennom hele høsten og våren samles årets konfirmantkull til undervisning. Denne tirsdagskvelden ble innledet med historien om Abraham som ble bedt om å ofre sin egen sønn Isak. Abraham som var villig til å ofre sin sønn for å bevise sin kjærlighet til Gud.
Det var stille i menighetssalen da Kathrine leste. Det var en forferdelig tekst. Hvordan kunne Gud? En av ungdommene trodde det ville spennende og tøft å se handlingen på en film. Det er jo rene skrekkfilmen, mente han.
Men pastor Petter undret på om Bibelen hadde flere historier om en far som ofret sin egen sønn.
Ganske kjapt kom svaret: Gud ofret sin egen sønn.
-Det var ikke enkelt for Gud å ofre sin egen sønn heller. Jesus kunne sluppet om han hadde fornektet at han var Guds egen sønn, men han var villig å dø på korset for oss, slo pastoren fast.

Tema bønn
Så var det tid for en bønn for konfirmanttimen, og kveldens hovedtema var nettopp bønn, der pastoren kom med konkrete spørsmål som konfirmantene måtte ta stilling til.
-Må man tro på Gud for å be?
-Nytter det å be?
-Er det lettest å be i kirken?
-Er det godt å vite at noen ber for deg?
På spørsmålet om hva bønn egentlig er kom svaret nok en gang kjapt:
-Det er en kort melding til Gud, svarte en av guttene. -Riktig svar, repliserte pastoren, og minnet om at Gud ofte bruker mennesker til å formidle svar på bønn.

Muffins og trygghet
Så ble det høyt volum og mye latter da pastor og trosopplærer annonserte pause, med muffins som pausemat. I noen minutter var det liten mulighet for voksne å komme til orde. Ungdommene trives i hverandres selskap, og de er trygge på hverandre, var min refleksjon.

Så stilnet latteren og ungdommene viste at de allerede var flinke til å finne fram i sin bibel. Etter bønn kom tanker om tilgivelse og takk, og samtalen var igjen på det åndelige plan.
Slik vil det fortsette fram til den store festdagen 25.april 2021.
For meg, som 50 års jubilant, blir tirsdagene framover en påminnelse om at disse ungdommene er menighetens konfirmanter, – som skal følges på veien og huskes i forbønn.