Jubelrop eller stille begeistring?

5.april 2020

Her kan du lese pastor Petter Lande Johansen sin preken og refleksjoner over Palmesøndagens budskap. Teksten for Palmesøndag, som også er 4. søndag i fastetiden, står skrevet i Johannes 12. 12 – 24

Dagen etter fikk folkemengden som var kommet til festen, høre at Jesus var på vei inn i Jerusalem. 13 Da tok de palmegreiner og gikk ut for å møte ham, og de ropte:
           Hosianna!
           Velsignet er han som kommer
           i Herrens navn,
           Israels konge!
14 Jesus fant et esel og satte seg opp på det, slik det står skrevet:         
    15  Vær ikke redd, datter Sion!
           Se, din konge kommer,
           ridende på en eselfole.
16 Dette skjønte ikke disiplene med det samme. Men da Jesus var blitt herliggjort, husket de at dette sto skrevet om ham, og at folket hadde hilst ham slik.
    17 Alle de som hadde vært til stede da han kalte Lasarus ut av graven og vekket ham opp fra de døde, vitnet om det. 18 Det var også derfor folk dro ut for å møte ham, fordi de fikk høre at han hadde gjort dette tegnet.19 Fariseerne sa da til hverandre: «Der ser dere at ingenting nytter. All verden løper etter ham.» 20 Det var noen grekere blant dem som var kommet for å tilbe under høytiden. 21 De gikk til Filip, som var fra Betsaida i Galilea, og sa: «Herre, vi vil gjerne se Jesus.» 22 Filip gikk og fortalte det til Andreas, og sammen gikk de og sa det til Jesus. 23 Jesus svarte: «Timen er kommet da Menneskesønnen skal bli herliggjort. 24 Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Hvis ikke hvetekornet faller i jorden og dør, blir det bare det ene kornet. Men hvis det dør, bærer det rik frukt.

Hosianna – håpet kommer ridende på et esel
Det nærmer seg påskefeiring i Jerusalem. Jødene skulle feire utgangen av Egypt, de skulle feire at dødsengelen ikke gikk inn til de som hadde smurt blodet på dørstolpene. Jødene skulle på mange måter feire livet og friheten.
Samtidig så var Israel okkupert. Det var romerne som styrte og bestemte i landet. De var lei okkupasjonsmakten og de lengtet etter frihet. De lengtet etter en ny leder i landet, en som kunne gi dem denne frihet – Ja de ventet på messias. De ventet på at Gud ville sende sin frelse. Kunne det være Jesus som var messias?

Ryktet om Jesus begynte å vandre, noe som ikke var så rart. Mange hadde hørt om hans tegn og under. De hadde nok hørt om Bartimeus, den blinde som fikk synet tilbake. Ja det hadde jo skjedd mange slike under. Og mange hadde selv sett at Jesus mettet fem tusen med 2 fisker og fem brød og nå hadde det toppet seg helt. Jesus hadde vært i Betania og der hadde han vekket opp Lasarus fra de døde og dette var ikke bare et rykte. Mange hadde selv vært i begravelsen og mange hadde sett ham komme levende ut av graven. Ja, hva var det med denne mannen? Kunne han være messias? Kunne han være vår redning? At han er en profet er det ingen tvil om og når selv døden adlyder han, ja da er det lett å bli begeistret. Det må være han – han må være messias.

Så når Jesus og vennene hans kommer til Jerusalem så blir han hyllet som en konge. Vi setter vår lit til deg og derfor roper de ut – hosianna, du Davids sønn. Hosianna betyr «frels nå.»
Så når Jesus kommer ridende på eselet, så er det dødens beseirer som blir hyllet.

Alle typer mennesker sto der og han så dem alle
Så er det lett å tenke på palmesøndag at alle som sto langs veien der Jesus kom ridende jublet og ropte ut sin begeistring. Men vi mennesker er forskjellige. Det var nok de som sto langs veien også. Noen var meget begeistret og ropte hosianna med høy røst. Andre var nok litt mer beskjedne og sto litt mer i bakgrunnen. Kanskje de hadde et smil om munnen og et håp i hjertet. Andre igjen var kanskje litt mer spørrende. Kanskje de ikke hadde sett det andre hadde sett og derfor var de litt mer tvilende til denne Jesus. Men også de sto der med en lengsel etter frihet. De hadde håpet.

Nå vet vi ikke hva Jesus sa eller gjorde der han satt på eselryggen, men vi vet at han mottok deres hyllest. Men hva sa han? Hvem så han på og hvem snakket han til? Nei dette vet vi selvsagt ikke, men ut ifra andre skrifter i Bibelen, så vet vi hvordan Jesus var. Og det fine er at Jesus ofte så den ene, den som ofte gjemte seg litt bort. Eller han samtalte med den undrende Nikodemus. Han som syntes det var litt vanskelig å forstå. Derfor gikk han til Jesus om natten. Og Jesus så han eller hun som ikke var så frempå og han så de som ikke var så stolte. De som ikke helt fikk til livet.

Jeg tror Jesus brukte tiden godt der han red på eselet. Han var takknemlig for jubelropene og tilbedelsen. Men han tittet også bort til han som sto litt i bakgrunnen med sitt håp. Han så på han og jeg tror han smilte og Jesus tok imot den stille tro. Så flyttet nok Jesus blikket bort til de som følte seg svake og små og da så han ikke bare på øynene deres, men han tittet rett inn i deres hjerte. Der så han deres stille lengsel og et hjerte som ropte hosianna, frels nå.

Jubelrop eller stille begeistring
Så er også vi forskjellige. Vi har forskjellig livshistorie og vi har forskjellig troshistorie. Noen har fått se store og mektige ting som Gud har gjort. Andre av oss var ikke tilstede da det skjedde. Noen av oss ligger og snakker med Gud om natten og synes veien er lang til et kirkebygg. Likevel så har vi en tro, en undring, en lengsel etter Gud. Noen venter i spenning og håper og ber om at Gud skal høre deres bønn. Andre igjen håper at Gud vil se i nåde til dem, for de føler seg så små og så elendige.

Ja vi mennesker er forskjellige, men sannheten er at ovenfor Gud er vi alle like. Alle er vi avhengige av Guds nåde og tilgivelse. Jo Gud tar gjerne imot vår tilbedelse, men hva er tilbedelse? Jo det er å erkjenne at Gud er hellig og allmektig, at han er Herre, frelser og livgiver. Og når vi møter den allmektige så ser vi at vi trenger han og hans frelse. Ja det er at vårt hjerte bøyer seg i ærbødighet. Så kan denne ærbødigheten komme til uttrykk på forskjellig vis. Noen liker å synge lovsanger med løftede hender. Andre liker best å tilbe i stillhet. Andre igjen tilber Gud ute i naturen og veldig mange av oss synes det er fint å gjøre det i felleskap i en gudstjeneste. Det viktigste er at vi tilber og påkaller vår Gud. Og det beste av alt er at han er rik nok for alle som påkaller ham. Enten vi gjør det med sang eller stille bønn. For Bibelen sier i Romerne 10. 12-13

For her er det ikke forskjell på jøde og greker. Alle har samme Herre, og han er rik nok for alle som påkaller ham. 13 Hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst.

Også på Jesu tid var de forskjellige. Noen kom til tro på grunn av tegn og under. Andre kom til tro på grunn av en relasjon. De trodde fordi Jesus så dem og snakket til dem. Jesus så dem og han ser oss – alle trenger vi å si: Hosianna – frels nå!

Meditasjon
Eselet,
ridedyret uten stolthet og stas,
fikk oppgaven
med å bære Jesus til folket.
Også vi,
menneskene uten stolthet og stas,
fikk oppgaven
med å bære Jesus til folket.
(Paul Erik Wirgenes)