Der det onde stenges ute

Søndagens tekst, 3. søndag i fastetiden, Jesu makt over onde ånder. Lukas 11,14–28:
En gang drev han ut en ond ånd som var stum. Da den onde ånden fór ut, begynte den stumme å tale, og folk undret seg. 15 Men noen av dem sa: «Det er ved hjelp av Beelsebul, herskeren over de onde åndene, at han driver de onde åndene ut.» 16 Andre ville sette ham på prøve og krevde et tegn fra himmelen av ham. 17 Men Jesus visste hva de tenkte, og sa til dem:
        «Hvert rike som kommer i strid med seg selv, blir lagt øde, og hus faller på hus. 18 Om nå Satan er kommet i strid med seg selv, hvordan kan da riket hans bli stående? Dere sier jo at det er ved Beelsebul jeg driver de onde åndene ut. 19 Men hvis det er ved Beelsebul jeg driver ut de onde åndene, hvem er det da deres egne folk driver dem ut ved? Derfor skal deres egne dømme dere. 20 Men er det ved Guds finger jeg driver de onde åndene ut, da har jo Guds rike nådd fram til dere.
    21 Når den sterke med våpen i hånd vokter gården sin, får det han eier, være i fred. 22 Men kommer det en som er enda sterkere og overmanner ham, da tar han fra den sterke alle våpnene som han satte sin lit til, og fordeler byttet. 23 Den som ikke er med meg, er mot meg. Og den som ikke samler med meg, han sprer.
    24 Når en uren ånd farer ut av et menneske, flakker den omkring over øde vidder på leting etter et hvilested, men uten å finne det. Da sier den: ‘Jeg vil vende tilbake til huset mitt, som jeg forlot.’ 25 Og når den kommer dit, finner den huset feid og pyntet. 26 Da drar den av sted og får med seg sju andre ånder, verre enn den selv, og de flytter inn og slår seg til der. Og det siste blir verre for dette mennesket enn det første.»
    27 Da han sa dette, ropte en kvinne i folkemengden til ham: «Salig er det morsliv som bar deg, og brystene som du diet.» 28 Men Jesus svarte: «Si heller: ‘Salige er de som hører Guds ord og tar vare på det.’»

1. Hønefoss: I barnegruppe på Hønefoss sang vi: Når Jesus kommer og banker på mitt hjerte og spørs om han får komme inn, da svarer jeg ja, det får du gjerne, kom inn i mitt hjerte og sinn. – Men, når fristeren kommer og banker på mitt hjerte og spør om han får komme inn, da svarer jeg nei, det får du ikke, for Jesus er alt kommet inn. – En liten gutt kom da gjerne bort til meg og sa med stort engasjement: Fristeren får ikke komme inn!

Han hadde forstått det. Der Jesus kommer inn, stenges den onde ute – fristeren, djevelen, Satan, bakvaskeren, Be’elsebul, fristeren, fienden.

Dagfinn Stærk

• Derfor må vi be: Herre, frels oss fra det onde.

2. MEN: Jesus vi er ikke hele tiden 100 % fylt av Jesus, derfor blir det kamp. Teksten taler om dette. Mye kan sies om enkeltting i teksten, det skal ikke jeg, men overlate til deres pastor. Men teksten sier klart at den onde er på ulike måter en motstander av Gud og oss:
3. Djevelen vil skremme oss til taushet og passivitet. «Deres motstander, djevelen, går omkring som en brølende løve for å finne noen å sluke» (1 Pet 5,8). Stadig oftere møtes vi av negativ omtale av kristne og kristen moral i den offentlige debatten. Kristen tro kalles gammeldags, skadelig og uvitenskapelig.
4. Djevelen vil lokke oss til passivitet og likegyldighet. – Du trenger ikke å være så  ivrig. Du kan jo fortsatt ha Jesus i hjertet selv om du ikke går så mye i kirken? Livet går jo greit selv om du ikke er opptatt av Gud hele tiden? – Tenker vi tilbake 10, 20, 30 år, er det da noen vi savner? Vi vet ikke sikkert, men det kan virke som Jesus og kirken ikke betyr like mye for dem som før. Dessverre er det mange passive kristne. Men Paulus sier: «Slukk ikke Ånden» (1 Tess 5,19).
5. Djevelen vil friste til synd. Penger, sex og makt ført mange til fall. Bak dette ligger ofte grådighet og hovmod. «Hovmod fører et menneske til fall, men den ydmyke vinner ære» (Ordsp 29,23). «Pass derfor nøye på hvordan dere lever» (Ef 5,15).

• Derfor må vi be: Herre, frels oss fra det onde.

3. Vi lever ikke i et vakuum. Skal du holde det onde borte, må du fylles med det gode. «Når en uren ånd farer ut av et menneske, flakker den omkring over øde vidder på leting etter et hvilested, men uten å finne det. Da sier den: ‘Jeg vil vende tilbake til huset mitt, som jeg forlot.’Og når den kommer dit, finner den huset feid og pyntet. Da drar den av sted og får med seg sju andre ånder, verre enn den selv, og de flytter inn og slår seg til der. Og det siste blir verre for dette mennesket enn det første.» Skal den onde stenges ute, må du la Jesus være i ditt hjerte. Fristeren får ikke komme inn! – Nei, for Jesus er alt kommet inn.

• Derfor må vi be: Herre, frels oss fra det onde.

4. Heldigvis står vi ikke alene i kampen. Jesus har lovt: «Jeg er med dere alle dager.» Jesus sa til Peter: «… jeg ba for deg at din tro ikke måtte svikte» (Luk 22,31). Jesus ber også for oss. Jesus ber for deg. «Jeg ber ikke bare for dem, men også for dem som gjennom deres ord kommer til tro på meg» (Joh 17,20).

• Derfor kan vi frimodig be: Herre, frels oss fra det onde.

 Jesus er sterkest. «Når den sterke med våpen i hånd vokter gården sin, får det han eier, være i fred.Men kommer det en som er enda sterkere og overmanner ham, da tar han fra den sterke alle våpnene som han satte sin lit til, og fordeler byttet.» Jesus er den sterkeste. Gud og Satan er ikke to likeverdige motpoler der Gud er litt sterkere. Nei, Gud er uskapt, evig, allmektig, allvitende – Satan er derimot skapt, har begrenset makt og kunnskap. Han er sterk i forhold til oss, men svak i forhold til Gud. Det er som med lyset og mørket. Lys er noe som stråler fram fra sola (eller lampe). Mørket er ikke noe i seg selv, men bare fravær av lys. Det onde kan ikke skape noe på egen hånd, det kan bare ødelegge det Gud har skapt – hvis han får slippe til.

• Derfor skal vi be: Herre, frels oss fra det onde.

6. Vi søker vår hjelp hos Jesus. Blinde Bartimeus: «Jesus, du Davids sønn, ha barmhjertighet med meg» (Mark 10,46). Peter som sank i vannet: «Herre, berg meg» (Matt 14,30). Her skal nevnes tre hjelpemidler:

1. Korsets kraft.

Stig Magne Heitmann i Åpne Dører forteller at han i Jerusalem møtte en som studerte til å bli bibeloversetter. Han var berber, oppvokst som muslim i fjellene i Algerie. Det fantes ingen kristne der, men over alle inngangsdører hadde folk i generasjoner risset inn et merke. Ingen visste hva merket betydde, bare at det var en svært gammel tradisjon. Merket skulle beskytte hus og hjem. Alle som gikk inn og ut døren, skulle få del i denne velsignelsen.

Denne unge mannen spurte forskjellige folk hva slags merke dette var. Til slutt fant han ut at dette egentlig var et kristent kors. Da begynte noen å tenke på at berberne hadde vært et kristent folk før de arabiske muslimene erobret området på 600-tallet. Langsomt hadde folk vendt om til den nye troen, islam, og etter noen generasjoner var det visket ut av minnet deres at berberne hadde vært et kristent folk. Men minnet om korset som beskyttet mot det onde, levde videre.

Hjelper det å korse seg? Nei, ingenting hjelper – heller ikke Fader vår eller å be Jesus om hjelp – hvis ikke hjertet er med. Men korsets merke viser at vi søker vår hjelp og beskyttelse fra Jesus. Derfor ble også mitt barnebarn Herman forrige søndag tegnet med korsets tegn da han ble døpt.

1. Menighetens samlinger.

Legg da vinn på å komme enda oftere sammen til Guds nattverd og til lovprisning. For når dere kommer ofte sammen, blir Satans maktgjerninger tilintetgjort, og hans ødeleggende påvirkning brytes ned gjennom deres samstemmighet i troen. (Ignatius av Antiokia, år 107.)

1. Bønn.

Bønn er et vern for vår tro, vårt angrepsvåpen og beskyttelse mot en fiende som følger med på oss fra alle kanter. (Tertullian, ca. år 200.)

• Det er derfor vi ber: Herre, frels oss fra det onde.

7. Oppsummert: Vi møter kamp og motstand på ulike måter, men vi er ikke alene. Jesus er sterkest. Der Jesus er, slipper ikke fristeren til. Vi søker hjelp fra Jesus Kristus, han som døde og oppsto for oss. Vi samles om ham og ber om hans hjelp.

• Når vi ber, så ber vi slik Jesus lærte oss: Herre, frels oss fra det onde.

«Salige er de som hører Guds ord og tar vare på det.»