---

-Dessverre er det slik at vi fortsatt ikke kan møtes i kirken på grunn av pandemien. Det er sikkert flere enn meg som savner å kunne møtes i Guds hus og feire gudstjeneste sammen eller møtes i de forskjellige virkegrenene. Det sier pastor Petter Lande Johansen i sin hilsen til menigheten og dere andre som følger med på nettsidene til Moss Frikirke.

-Samtidig har vi mye å være takknemlige for. Vi kan både lese, se og høre Guds ord. NRK sender også gudstjenester på TV og i radio og det finnes mange gudstjenester på nett.
Vi er inne i en spesiell tid der vi nesten ikke kan ha kontakt med venner og familie. La oss derfor ta oppfordringen fra regjeringen om å ringe hverandre. Kanskje trenger noen også litt praktisk hjelp med f.eks å handle. Dere som har behov for hjelp må gjerne også kontakte undertegnede på tlf 91770115.
Det er høyt smittetrykk i vårt distrikt for tiden og også folk som er knyttet til vår menighet er rammet på forskjellig vis. La oss også be for denne tiden og særlig for de som er syke, sier Lande Johansen, som her kommer med sine refleksjoner over prekenteksten for 2. søndag i åpenbaringstiden.

Prekenteksten står skrevet i Markus evangeliet, kapittel 1. vers 3 – 11: 3

Her kan du lytte til prekenen:

En røst roper i ødemarken: Rydd Herrens vei, gjør hans stier rette! 4 Slik sto døperen Johannes fram i ødemarken og forkynte en omvendelsesdåp som ga tilgivelse for syndene. 5 Fra hele Judea og Jerusalem dro alle ut til ham. De bekjente syndene sine og ble døpt av ham i Jordanelven. 6 Johannes gikk kledd i en kappe av kamelhår og hadde et lærbelte om livet, og han levde av gresshopper og villhonning. 7 Han forkynte: «Det kommer en etter meg som er sterkere enn jeg, og jeg er ikke verdig til å bøye meg ned og løse sandalremmen hans. 8 Jeg har døpt dere med vann, men han skal døpe dere med Den hellige ånd.» 9 På den tiden kom Jesus fra Nasaret i Galilea og ble døpt i Jordan av Johannes. 10 Straks han steg opp av vannet, så han himmelen dele seg, og han så Ånden komme ned over seg som en due. 11 Og det lød en røst fra himmelen: «Du er min Sønn, den elskede, i deg har jeg min glede.»

«Du er min sønn, den elskede, i deg har jeg min glede»

Slik lød ordene fra himmelen, den dagen da Jesus blir døpt. Gud selv uttrykker sin glede over sin sønn. Han er den elskede og vi som har barn kan forstå disse ordene. Det er noe spesielt å få barn – det er en spesiell kjærlighet mellom foreldre og barn. Foreldre har en spesiell omsorg for sitt avkom. Vi vil dem vel. Vi gjør alt vi kan for at de skal ha det bra. Samtidig må vi erkjenne at det ikke alltid gikk som vi ønsket, men selv der det ble brutte relasjoner, så tror jeg de fleste ønsker sine barn det beste. Vårt ønske fra begynnelsen var å gi dem en veie uten torner. Jan Honningdal skrev for mange år siden en sang til sin nyfødte datter og han beskriver det store under det er når et barn kommer til verden. Han beskriver også sin glede og sin takknemmelighet, men han må også erkjenne nettopp det at han ikke kan love henne en vei uten torner.

Refrenget i sangen lyder slik:
«Men mitt barn, jeg kan ikke love deg en vei uten torner. Jeg kan ikke love roser blant den stien du skal gå, men en ting kan jeg love deg og det skal du vite; At min kjærlighet til deg, den skal alltid bestå.»

Og slik var det også for Gud. Han kunne ikke love sin sønn en vei uten torner. Nei, faktisk, så var det nettopp torner som ville bli hans krone. Jesus, Guds sønn, kom for å gå lidelsens vei og Jesu dåp er starten på denne veien. Starten på lidelsens vei. Tenk, Jesus hadde en Far som sendte sin sønn ut i lidelsen. Hvorfor? Jo for Gud er en Gud som elsker alle sine barn.

Starten og slutten var lik

I dagens tekst så hører vi om Jesus som kommer til Johannes for å la seg døpe. Johannes var en som ryddet vei for Jesus sitt virke. Han ropte ut; Vend om og la dere døpe – dere syndere, vask dere rene -og det var det som skjedde i Johannesdåpen. Folket kom ut i ødemarken til Johannes. De bekjente sin synder og lot seg døpe. Folkets synder ble på en måte liggende igjen der i vannet. Så kommer Jesus og også han ønsker å bli døpt. Johannes skjønner ikke hvorfor, for han er ikke en gang verdig å løse Jesus sine sandaler og der kommer han som er uten synd. Guds sønn kommer gående for å la seg døpe i det samme vannet der folket hadde blitt døpt. Folket hadde virkelig grunn til å få tilgivelse, men ikke Jesus. Han var jo uten synd. Men i dette vannet der alle «folkets synder ligger,» vil Jesus bli døpt. Han blir dukket under og når han går opp igjen så tar han med seg folket synder. Så er ikke dette teologisk riktig og si det slik, men det er mer en symbolsk handling. For når Johannes skal beskrive Jesus, så sier han jo følgende: «Se, Guds lam, som bærer bort verdens synd!» Så når Jesus skal starte sin gjerning, så blir han dukket under der folket hadde bekjent sine synder, og det var jo det som var hans oppgave. Han skulle bære bort folket synder. Så er det på slutten av Jesus sitt virke at dette virkelig skjer. For det er på korset han gjør dette. Det er når han roper ut, «Det er fullbrakt» at han bærer bort folket synder. Jesus dør for oss. Jesaja sier det slik: Skylden som vi alle hadde, lot Herren ramme Ham. (Jesaja 53)

Han døper med Den Hellige Ånd

Så løste ikke Johannes-dåpen folkets problem. En ting var at de fikk tilgivelse for sine syndige handlinger der og da, men de var fortsatt underlagt døden. Altså, folkets problem og vårt problem er døden, eller at vi alle er skyldige til døden og dommen. Menneskets problem er det som vi kaller arvesynden. Altså at vi mennesker har vendt Gud ryggen, men Jesus kom for å føre oss mennesker tilbake til vår Far. Og Jesus han døper med Den Hellige Ånd. Han gir oss livet tilbake. Han som var sterkere enn døden, kom med nytt liv. Og det er dette som skjer i den kristne dåp og det er derfor vi sier i dåpsliturgien:

«Med takk og tro bærer vi derfor våre barn til Herren i den hellige dåp. De er født med menneskeslektens synd og skyld, men i dåpen og ved troen på Jesus Kristus blir de Guds barn, født på ny ved Den Hellige Ånd»

I dåpen blir vi født på ny.

Vi får det evige liv i gave. I dåpen og ved troen blir vi ført tilbake der vi høre hjemme. I dåpen blir vi ført hjem til vår Far. Og det som er viktig å merke seg, er at i dåpen så er det ikke vi som handler, men Gud. Gud virker i dåpen. Det er han som gjør sitt under. Og den dagen du og jeg ble døpt og hver gang noen blir døpt voksne, som barn, så gleder Gud seg. Og jeg tror han sier: Du er min sønn/datter, i deg har jeg min glede. Ja, slik er Gud og i dag kan vi ta til oss ordene som står i Sefanja 3.17:  Herren din Gud er hos deg, en helt som frelser. Han fryder og gleder seg over deg og viser deg på ny sin kjærlighet. Han jubler over deg med fryd.

Ja, slik er Gud. Han elsker oss alle og derfor gav han sitt liv for oss.

Samtidig sier han: «Men mitt barn, jeg kan ikke love deg en vei uten torner. Jeg kan ikke love roser blant den stien du skal gå, men en ting kan jeg love deg og det skal du vite; At min kjærlighet til deg, den skal alltid bestå.»

La oss takke og be:

Evige Gud, himmelens og jordens skaper, vi takker og lovpriser deg for all din godhet mot oss. Vi ber for ditt skaperverk. Hjelp oss å forvalte det til beste for hverandre. Led folk og nasjoner til å leve i fellesskap og fred. Bevar vår konge og hans hus. Gi visdom og mot til alle som har lederansvar blant oss. Vi ber for alle som lever i fattigdom. Vær vern og ly for dem som er på flukt fra krig og katastrofer. Vi ber for det forsvarsløse liv. Vær nær hos alle som er syke og trenger hjelp. Herre, i dag vil vi særlig be deg for de som er syke av Covid 19. Vi ber om for helsevesenet og at det må lykkes med vaksineringen som er i gang. Vær nær med de fred hos de som sørger og som føler på håpløshet.

Vi ber for alle som savner fellesskap
og et sted å høre til. Vi ber for din kirke på jord. Fyll den med din Ånd. Vær hos alle som blir forfulgt for ditt navns skyld. Vi ber for alle med lederansvar i vår kirke. Vi ber for vår menighet. Herre vi lengter etter fellesskap med deg og hverandre. Vi ber om at vi snart igjen må få møtes i ditt hus. Vi ber for alle som har sin gang i vår kirke, barn og voksne, unge og eldre Hjelp oss alle finne din vei gjennom livet. Amen

Ta imot Velsignelsen.
Herren velsigne deg og bevare deg. Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig. Herren løfte sitt åsyn på deg og gi deg fred Amen.
Her kan dere høre sangen: En tåre renner fra ikonet. Tekst og melodi Bjørn Eidsvåg – Eileen Aadalen synger KLIKK HER