---

Det er første søndag i fastetiden og vi starter på vandringen mot Jerusalem. Her kan du lese eller lytte til pastor Petter Landes refleksjoner over prekenteksten for denne dagen, som står skrevet i Matteus 16. 21 -23:

Fra da av begynte Jesus Kristus å gjøre det klart for disiplene sine at han måtte dra til Jerusalem, og at de eldste, overprestene og de skriftlærde skulle la ham lide mye. Han skulle bli slått i hjel, og den tredje dagen skulle han reises opp. ²² Da tok Peter ham til side og ga seg til å irettesette ham: «Gud fri deg, Herre! Dette må aldri hende deg.» ²³ Men Jesus snudde seg og sa til Peter: «Vik bak meg, Satan! Du vil føre meg til fall. Du har ikke tanke for det som Gud vil, bare for det som mennesker vil.»

Herre, dette var ditt ord til oss i dag. Hellige du oss i sannheten, for ditt ord er sannhet. Amen.

«Se vi går opp til Jerusalem»
Det er første søndag i fastetiden og vi starter på vandringen mot Jerusalem. Jesus begynner å gjøre det klart for disiplene at han måtte dra til Jerusalem. Hans time var kommet, leste vi sist søndag. Han MÅTTE – han hadde ikke noe valg, for det var Guds plan og ønske han skulle gjennomføre. På denne vandringen opp til Jerusalem begynner Jesus å undervise disiplene om hvilken død han skal lide. Ja faktisk tre ganger forteller han dem om dette på denne vandringen.

Se vi går opp til Jerusalem. Disiplene ble invitert med på denne vandringen mot Golgata. Så er også vi er invitert med på denne vandringen og det er det fasten handler om – å følge etter Jesus og holde fast på ham. Også når det koster.

Men så vet vi at det er mye som prøver å trekke oss bort fra Kristus og det rare er at vi ikke alltid merker det en gang. Stille og forsiktig forsøker fristeren og lure oss bort fra Gud. Derfor trenger vi kanskje å bli mer bevist. Derfor trenger vi kanskje å benytte oss av denne fastetiden og følge etter Jesus opp til Jerusalem.

Så blir 1. søndag i faste ofte kalt fristelsens søndag. Og Jesus selv opplevde det også. Han ble fristet ute i ødemarken av fristeren og vi hører også i dagens tekst at han ble fristet gjennom Peter. Ja det er harde ord Peter får høre i dagens tekst, da Jesus sier: «Vik bak meg satan.» Mye kan tyde på at Peter egentlig bare vil være en god venn når han fordømmer veien som Jesus forteller han skal gå. Men Jesus opplever det som en fristelse. Og hvorfor gjør han det? Jo, for det var ingen enkel vei å gå for Jesus. Lidelsens vei var ingen enkel vei å gå. Han skulle gjerne vært den foruten. Og her kommer det frem det samme som kom frem sist søndag, at folket ikke klarte å se at Messias måtte lide og dø. Guds messias kunne da ikke fremstå som svak. Nei, folket de ventet på en person som skulle komme å ta makten og det var nok derfor også Peter sa som han gjorde. Du som er messias, du som er Guds sønn, du kan da ikke dø. Vi forventer at du tar over makten i landet. Og slik kan det kanskje også være for oss. Det er ikke alltid lett å se eller tro at Jesus er Gud, vår frelser. For med Kristus så møter vi høyhet og lavhet. Han er både guddommelig og menneskelig og når vi ser ham som svak, ja da viser han sin styrke. For det er jo nettopp når han lider, at han seirer og det er ved hans død vi får evig liv.

Det er kanskje vår største fristelse å tenke at vi klarer oss selv. Vi har da ikke behov for Gud. Og det er jo nettopp dette som er fristerens mål. Han vil få oss til å tenke at vi klarer oss selv og det gjør han først og fremst ved å si: Har Gud virkelig sagt. Fristeren vil få oss til å ikke følge etter Jesus. Han vil gjøre alt han kan for at vi ikke skal ta opp vårt kors og vandre etter Jesus. Han vil få oss til å tenke mer og mer på oss selv. Fristeren vil få oss til å bli mer og mer egosentriske. Ja fristeren vil at vi skal legge til side Guds ord og bud. For det er jo når vi søker Gud og hans vei, vi gjør det rette. Det er da vi holder fast på Jesus og hans vei. Ja det er da vi faster.

Kanskje vi i denne fastetiden burde skifte fokus bort fra oss selv og over på Ham. Kanskje vi i denne fastetiden skulle utfordre oss selv på de punktene som paven sendt ut i forbindelse med fastetiden for 3 år siden. Og disse punktene handler ikke om mat eller ting som vi bør avstå fra. Nei de punktene som pave Frans utfordret oss på, handlet om vårt hjerte og sinn og de lyder slik:

La oss…

• Faste fra onde/negative ord og si gode ord
• Faste fra tristhet og bli fylt med takknemlighet
• Faste fra sinne og bli fylt av tålmodighet

• Faste fra pessimisme og bli fylt av håp
• Faste fra bekymringer og ha tillit til Gud
• Faste fra klager og overvei enkelhet

• Faste fra press/ytre påvirkning og begynn og be
• Faste fra bitterhet og fyll ditt hjerte med glede
• Faste fra egoisme og få medfølelse for andre
• Faste fra nag og bli forent
• Faste fra ord og være stille så du kan høre

Alle disse punktene og oppfordringene peker utover og oppover. Altså, de tar fokuset bort fra oss selv og setter Gud og vår neste i fokus. Og når vi studerer disse punktene, så vil vi også se og erfare at vi vil få det bedre med oss selv, om vi prøver å følge dem. For det er mulig å skifte fokus. Det er mulig å se på livet med andre øyne, og det er mulig å finne glede ved å skifte fokus. Ja det er mulig å få et hjerte som er fylt av takknemlighet, men det fordrer at vi tør å vandre en ny vei.

Ja, kanskje vi de neste ukene skal faste fra bekymringer og ha mer tillit til Gud. Kanskje vi i denne fastetiden skal faste fra egoisme og få medfølelse for andre.

Ja, kanskje vi denne fastetiden skal vandre sammen med Jesus opp til Jerusalem. Da tror jeg vårt hjerte blir fylt med takknemlighet og da tror jeg vi vil se vår neste med nye øyne.
God fastetid!

Ære være Faderen og Sønnen, og Den Hellige Ånd, som var, er og blir, en sann Gud fra evighet og til evighet. Amen

La oss be:
Herre Jesus Kristus, du holdt ut i alle fristelser og seiret i kampen mot den onde. Vi ber deg: Lær oss i denne fastetiden å leve av ditt ord, så vi vender oss bort fra all ondskap og følger deg, du som med din Far og Den hellige ånd lever og råder, én sann Gud fra evighet til evighet.

Og la oss sammen be:
Tenn meg, Jesus, la meg være
hver en dag et lys for deg.
Alltid leve deg til ære.
Led meg du på all min vei.

Vår Far i himmelen!
La navnet ditt helliges.
La riket ditt komme.
La viljen din skje på jorden slik som i himmelen.
Gi oss i dag vårt daglige brød,
og tilgi oss vår skyld, slik også vi tilgir våre skyldnere.
Og la oss ikke komme i fristelse,
men frels oss fra det onde.
For riket er ditt og makten og æren i evighet.
Amen.

Ta imot Velsignelsen:
Herren velsigne deg og bevare deg.
Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig.
Herren løfte sitt åsyn på deg og gi deg fred
Amen.

I dag kan du gjerne lytte til sangen, Se vi går opp til Jerusalem.
Du finner den her: https://www.youtube.com/watch?v=Upk6hD-ZCcU