---

I menneskelige øyne, kan det være en litt merkelig samtale vi er vitne til i dagens prekentekst.
Jesus krever alt. Det er overskriften for avsnittet, og det er en merkelig samtale. Slik innledet pastor Petter Lande Johansen sin preken denne 18.søndagen i treenighetstiden. Her får du dagens preken i skriftlig utgave:

Lukas 9. 57 – 62
57 Mens de gikk der på veien, var det en som sa til ham: «Jeg vil følge deg hvor du enn går.» 58 Jesus svarte: «Revene har hi, og himmelens fugler har rede, men Menneskesønnen har ikke noe han kan hvile hodet på.»
59 Han sa til en annen: «Følg meg!» Men mannen svarte: «Herre, la meg først få gå hjem og begrave min far.» 60 Da sa Jesus til ham: «La de døde begrave sine døde, men gå du av sted og forkynn Guds rike.»
61 Det var også en annen som sa: «Jeg vil følge deg, Herre, men la meg først få si farvel til dem der hjemme.» 62 Men Jesus svarte: «Ingen som har lagt hånden på plogen og så ser seg tilbake, er skikket for Guds rike.»

Jesus er altså på vandring og en stor folkemengde følger ham. Antageligvis er det i alle fall 70-80 mennesker sammen med ham, og de aller fleste er begeistret for Jesus. Det var Jesu etterfølgere som gikk sammen med ham denne dagen, altså mennesker som fulgte ham mer eller mindre daglig. Dette var mennesker som trodde på ham.

I dagens tekst
møter vi altså mennesker som uttrykker denne begeistringen: Jesus, jeg vil følge deg hvor enn du går. Mannen som sa han ville følge Jesus var begeistret. Møtet med Jesus hadde fått ham til å skifte kurs. Og en annen sier; Jeg vil følge deg, men jeg har bare noe som må ordnes først. Med andre ord, de uttrykker sin glede og begeistring ovenfor Jesus. Likevel virker ikke Jesus så takknemlig. I våre øyne kan Jesu reaksjon være litt merkelig. Her kommer det altså mennesker som uttrykker sin begeistring, men responsen de får er ikke så voldsom. Hengivenheten til disse var ikke bra nok for Jesus. Det var visst ikke nok å si, jeg vil følge deg.
Men hva – hva var det Jesus etterlyste?
Jo det Jesus legger merke til hos disse folkene er at det er forskjell på ord og handling. Jesus avslører at munnen sier en ting, mens hjertet sier noe helt annet. De vil følge Jesus, MEN De går baklengs inn i fremtiden. Smak litt på den setningen: De går baklengs inn i femtiden. Altså, de vil følge Jesus, men samtidig er hjertet et helt annet sted.

Ikke gjøre, men å være
Følg meg, sier altså Jesus. Men det kan virke som det ikke er så enkelt å følge ham. Så hva vil det si å følge Jesus? Hva skal jeg gjøre for at det er godt nok?
Når blir Jesus fornøyd? Må jeg jeg reise til Afrika å forkynne evangeliet der? Må jeg selge det jeg eier og gi alt til de fattige? Vil han bli fornøyd med meg da?
Når vil Jesus være fornøyd?
Hva vil det si å følge Jesus?
Hva må jeg gjøre?
Hva er det som kjennetegner en Jesu etterfølger?

Jo jeg tror at det første vi må forstå er at det ikke handler om gjøremål, at vi skal prestere og gjøre handlinger. For det kan være veldig lett å tenke at jeg må prestere for å være god nok for Jesus. Når Jesus sier; Følg meg – så kan det virke som om at vi skal prestere, at vi stadig skal gå hit eller dit. Men å følge Jesus handler først og fremst om å være.

Altså ikke gjøre, men å være. Ett er nødvendig, sier Jesus til Marta. Maria har valgt den gode del. Så hva var det Maria gjorde? Jo – Maria satte seg ned ved Herrens føtter og lyttet til hans ord. (Lukas.10.39)

Å følge Jesus handler først og fremst om å sitte ved Jesu føtter å lytte til
hans ord. Å følge Jesus, er å være der han er – altså i Ordet – i bønnen – i Nattverden – i fellesskapet.. Å følge Jesus er å være hos Han med hele sitt liv.
Å følge Jesus handler først og fremst å sette seg ned å være nær Jesus.
Å følge Jesus er å sette seg ned på Jesu fang.
Å følge Jesus handler om nærhet – altså en relasjon og fellesskap.
Det vil si at han skal få prege våre sinn.
Han skal prege våre liv.
Det er han som skal være vår veiviser. Det er hos Jesus vi søker vår trøst og hjelp. Og mens vi sitter der ved Jesu føtter, så skal vi få legge ned vårt eget. Slik at bare han blir stor.
Å følge Jesus er å være der han er.
Å følge Jesus er å være hos Jesus med sitt hode og sitt hjerte
Å følge Jesus er å legge hele sitt liv i hans hender.
Å følge Jesus er å «søke Guds rike først».
Å følge Jesus er å gi Herren hånden.

Jesu nærvær forvandler oss
Å følge Jesus er å la seg forvandle. For ved Jesu føtter så skjer det en forvandling.
Der i Jesu nærhet blir jeg naken å sårbar. Der ved Jesu føtter bli jeg gjennomskuet. For Jesus ser rett inn i mitt innerste indre, Ja han ser hele meg. Han ser alt de jeg er god på å får til og han ser hva jeg er dårlig på og ikke får til. Han ser mine feil og mangler .Han ser min synd, min sorg og min fortvilelse. Ja han ser hele meg.
Ja, noen ganger kan det være krevende og erkjenne sine nederlag. For vi mennesker vil ofte være så stolte og ufeilbarlige, men hos Jesus blir vi ikke fordømt for vår svakhet og våre nederlag.
Nei, der ved Jesu føtter får vi motta hans nåde.
Der ved Jesu føtter får vi erfare at vi er elsket.
Hør bare hva Jesus sier når han kaller Matteus til å følge ham:
Derfra gikk Jesus videre og fikk se en mann som satt på tollboden. Han het Matteus. Jesus sa til ham: «Følg meg!» Og han reiste seg og fulgte ham.  10 Senere var Jesus gjest i huset. Det kom også mange tollere og syndere og var sammen med Jesus og disiplene hans til bords. 11 Dette så fariseerne, og de sa til disiplene: «Hvorfor spiser mesteren deres sammen med tollere og syndere?»12 Men Jesus hørte det og sa: «Det er ikke de friske som trenger lege, men de syke. 13 Gå og lær hva dette betyr:

Det er barmhjertighet jeg vil ha, ikke offer. Jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men syndere.»  Jesus er kommet for å kalle syndere og det er vi alle. For det er vi som trenger lege – det er vi som trenger nåde og tilgivelse, og det er vi som skal få sitte ved Jesus føtter. Det er til deg og meg Jesus sier: Følg meg!

Jeg kommer
Og der ved Jesu føtter kjente Maria seg elsket, og det var denne kjærligheten Sakkeus fikk erfare. Jo, Sakkeus var en synder, men det var han Jesus ville besøke. Ikke for å fordømme han, men for å vise sine nåde. For det var Sakkeus som trengte tilgivelse, og det var tilgivelse Sakkeus fikk der ved Jesu føtter. Og der ved Jesu føtter så skjedde det en forvandling med Sakkeus. Han fikk møte verdens frelser og dette møtet ble livsforvandlende.
Jesu nåde skaper forvandling i Sakkeus sitt liv.

Når Sakkeus får erfare Guds uendelige nåde, så får han lyst til å leve i lyset. Møtet med  Jesu kjærlighet, gjør at han med det sammen sier at han vil gi firedobbelt tilbake for det han hadde stjålet. Jesus sier, følg meg og Sakkeus responderer med det samme og sier: Jeg kommer.

Sakkeus kommer ikke med noen unnskyldning . Han sier ikke vent til i morgen. Sakkeus går ikke baklengs inn i femtiden. Nei når Jesus sier; Følg meg, så svarer Sakkeus spontant: JEG KOMMER! Der og da, griper Sakkeus hånden til Jesus og de vandrer sammen
Følg meg – jeg kommer

Takknemligheten gjør at jeg svarer: Jeg kommer
Å følge Jesus er ikke å gjøre, men å være. Å være i Jesu nærhet. Å følge Jesus er å sitte ved Jesu føtter. Det er der forvandlingen skjer, og det er der takknemligheten vokser i vårt indre. Det er på grunn av dett møtet ved Jesu føtter at noen reiser til Jordan som misjonærer. Det er på grunn av dette møtet ved Jesu føtter at noen blir forfulgt, for de kjenner seg så privilegerte. De er så takknemlige for Jesu nåde og kjærlighet. Det er derfor de svarer, Jeg kommer – når Jesus sier følg meg. Kanskje vi også skulle sette oss ned ved Jesu føtter. Kanskje vi også skulle å rekke Herren hånden. Kanskje jeg også skulle våge å si: Jeg kommer!