Påskedag: Den store frigjøringsdagen
Vi feirer oppstandelsen sammen gjennom en digital gudstjeneste i opptak. Her er det preken av pastor Lande Johansen, som også leder forbønnshandlingen. Trosopplærer Kathrine Stampe har en egen avdeling for barna, der hun gjenforteller hva som skjedde i Jerusalem i påskedagene og hvorfor det skjedde.
Her kan du være med på Høytidsgudstjenesten.
De musikalske innslagene står Gunhild og Morten Dale Stærk, Barbara Thorsen og Julianne Austegard for.
Pastor Lande Johansen har «Den store frigjøringsdagen» som overskrift over sin preken, som tar utgangspunkt i bibelteksten fra Matteus 28. 1 -10.
Da sabbaten var over og det begynte å lysne den første
dagen i uken, kom Maria Magdalena og den andre Maria for å se til graven. 2 Med
ett ble det et kraftig jordskjelv, for en Herrens engel steg ned fra himmelen,
gikk fram og rullet steinen til side og satte seg på den. 3 Han
var som et lyn å se til, og drakten var hvit som snø. 4 Vaktene
skalv av redsel da de så ham, og de ble liggende som døde. 5 Men
engelen tok til orde og sa til kvinnene: «Frykt ikke! Jeg vet at dere leter
etter Jesus, den korsfestede. 6 Han er ikke her, han er stått opp, slik som
han sa. Kom og se stedet hvor han lå! 7 Skynd dere av sted og si til disiplene
hans: ‘Han er stått opp fra de døde, og han går i forveien for dere til
Galilea; der skal dere få se ham.’ – Nå har jeg sagt dere det.»
8 Da skyndte de seg bort fra graven, redde,
men jublende glade, og de løp for å fortelle det til disiplene. 9 Og
se, Jesus kom mot dem og sa: «Vær hilset!» De gikk fram og omfavnet føttene
hans og tilba ham. 10 Jesus sa til dem: «Frykt ikke! Gå og si
til mine brødre at de skal dra til Galilea. Der skal de se meg.»
Redde, men jublende glade
– slik beskriver Matteus evangeliet kvinnene som løp fra den tomme graven. Nesten som en motsetning vil sikkert mange si. Både redd og glad samtidig.
Men slik er vel livet, det kan by på mange ting samtidig og det var slik kvinnene opplevde Jesu oppstandelse. Redde, men jublende glade. Med andre ord. Det var litt dramatisk.
Påskens fortellinger
er fulle av dramatikk. Oppturer og nedturer følger hverandre. I påskens fortellinger så møter vi håp og forventning. Vi møter på fellesskapets glede og vi møter menneskelig svik. Vi møter redsel, vi møter sorg og fortvilelse og vi møter usikkerhet. Men vi møter også på jublende glede. Påskens hendelser kan på mange måter gjenspeile livet.
Palmesøndag hører vi om Jesus som rir inn i Jerusalem. De hyller ham som konge.
De har forventninger – dette blir bra. Men i stedet for å bli konge, blir han en lidende tjener.
På skjærtorsdag – er de sammen – det er fellesskapets dag.
Ingen ting er bedre enn gode venner som møtes rundt et måltid. Men – der mennesker møtes kan det også oppstå konflikter. Det opplevde også disiplene – de kranglet – relasjoner er ikke alltid like lett. Så kommer langfredag – den lange og tunge dagen. En dag som står i fortvilelsens tegn. De er redde -og de opplever urettferdighet. Ikke minst så opplever de stor sorg. De mister sin beste venn – han de hadde satset livet sitt på. Og med det så kom usikkerheten – hvordan skal det gå med meg
Men så kommer gledens dag–
1. påskedag – HAN LEVER – graven er tom. De forstår det ikke helt – men de får et håp. Et håp som ligger der fremme. Og jeg synes dagens tekst beskriver denne undringen på en god måte. For det er ikke så lett å forstå – at noen kan stå opp fra de døde. Og det er heller ikke så lett og tro det. Men de møtte han jo – for det var vel ham – var det ikke. Så løper kvinnene bort fra graven og de er…… REDDE, MEN JUBLENDE GLADE
Hør på den setningen – redde, men jublende glade – slik sto det.
Her er det ingen helt sikre, men de har et håp. For de har opplevd noe som er for godt til å være sant. Og kanskje vi også kan bruke slike ord som er litt motstridende.
For våre liv er BÅDE/OG – Livet rommer så mye. Vi opplever hele spekteret av følelser
Men alt som skjer i påskeuken skjer for oss vanlige mennesker. Det skjedde for oss som møter på oppturer og nedturer. Men likevel vi kan få tro på oppstandelsen – selv om vi ikke helt forstår den. Vi kan klamre oss til håpet om det evige liv. Så selv om vi er redde, svake, slitne, usikre, ensomme, sinte, motløse…. Så kan vi være jublende glade – for Jesus lever!!!
Han har frelst oss! Det var det Jesus gjorde i påsken for ca 2000 år siden. Han frelste deg og meg.
Frigjøring
Så tenker kanskje du som meg, at det kan være litt vanskelig å bruke ordet frelst.
For noen tenker at det følger en forpliktelse med det ordet. At det følger en forventning til meg og mitt liv, hvis jeg kaller meg frelst. Men slik er det ikke – for frelsen handler ikke om oss og vår prestasjon. Frelsen er ene og alene Guds prestasjon. Derfor kan det være greit å vite hvor ordet, frelst, stammer fra. Hva er opphavet til dette ordet, frelst? Jo, ordet frelse kommer fra ordet «FRIHALSET».
Frihalset – et sammensatt ord av fri og hals – altså en fri hals, og ordet frihalset stammer fra slavetiden. En slave bar ofte en tung jernring rundt halsen. Tenkt deg hvordan det måtte ha vært å ha en slik jernring rundt halsen. Dag og natt – dag ut og dag inn. Denne ringen fortalte både deg og omverdenen at du var ufri. Det var noen som eide deg. Du var ikke Herre i eget liv. Det var noen som styrte og bestemte over deg
Bibelen sammenligner oss
mennesker med slaver – som fanger. Som slaver under synden. Alle gjør vi masse dumme ting, enda vi ikke ønsker å gjøre det en gang, og på en måte kan vi si at synden rår over oss. Ja Bibelen forteller oss at vi er født med menneskeslektens synd og skyld. Derfor handler det ikke bare om det vi gjør men også hva vi er. Vi gjør mye bra også, men likevel er vi syndere. Derfor er vi slaver under synden og døden.
Men vi er frelst – vi er frihalset. Det var det Jesus gjorde for oss i påskeuken. Han frihalset oss – han kjøpte oss fri. Jernlenket ble tatt bort. Vi kunne ikke bidra til vår frelse – Jesus gjorde det alene. Ved sin død og oppstandelse så frihalset han oss.
Vi er fri
fra alle krav. Gud gir deg sin kjærlighet uten å stille krav – du er elsket som du er!
Så dersom vi tar imot tilbudet om frelse, så er vi er fri i fra synden. På grunn av Jesus, så er vi ikke lenger slaver under synden. Derfor trenger vi ikke å frykte fremtiden – For Gud går med oss. Vi trenger ikke å frykte døden – for Jesus gav oss livet. Påskens budskap er frigjøring Du er fri – du er frihalset – du er frelst!
I Johannes 8. 34 – 36, så sier Jesus:
«Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som gjør synd, er slave under synden. 35 En slave blir ikke i huset for alltid, men en sønn blir der for alltid. 36 Får Sønnen frigjort dere, da blir dere virkelig fri.
En sønn blir i huset for alltid….
Ja, slik er det – vi er ikke lenger slaver, men vi er barn av Gud. Vi er Guds barn
Og Paulus sier i Galaterne 4.
Han skulle kjøpe fri dem som sto under loven, så vi kunne få retten til å være Guds barn. 6 Fordi dere er barn, har Gud sendt sin Sønns Ånd inn i våre hjerter, og Ånden roper: «Abba, Far!» 7 Derfor er du ikke lenger slave, men sønn. Og er du sønn, er du også arving, innsatt av Gud.
Dette er påskens budskap som vi kan ta til oss
Vi er ikke lenger slaver, for vi er frihalset
Nå er vi barn og arvinger av Gud
Og 1. påskedag er den store frigjøringsdagen
Redde, men jublende glade
Så kan vi ta til oss ordene fra kvinnene som møtte den oppstandne Jesus. De var redde og usikre, men jublende glade. De var fortsatt i denne verden med sine utfordringer. De møtte motgangstider – livet gikk ikke på skinner. Men de viste at de ikke var alene – den oppstandne kommer til dem. De viste at døden var overvunnet – derfor bar de håpet i sitt hjerte. Derfor var de både redde og glade samtidig. Fint, ikke sant? Mitt i livets utfordringer kan vi være jublende glade. Jublende glade, for vi er frihalset.
Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd, som var er og blir, en sann Gud, fra evighet og til evighet.