Har du pakket bort Jesus?
For de aller fleste er julen over. Mange har kastet ut juletreet og julepynten.
For de aller fleste er nå julen over. Mange har kastet ut juletreet og julepynten. Mange har også en julekrybbe plassert i hjemmet sitt som nå er pakket bort. Med Josef og Maria og det lille Jesus-barnet. Ja mange tar frem Jesus i julen, – han hører på en til. Det er så koselig, – så fint, med hyrder og engler som synger om fred på jord. Ja Jesus hører på en måte til i julefreden.
Av Petter Lande Johansen
Du ser kanskje Jesus som barnet i krybben, – og hyrder på marken og vismenn på kne, – med stjerner som stråler og engler som synger, – gir stemningsfull glede og budskap om fred.
Men har du sett Jesus som lider på korset, – som soner for din skyld – som lindrer din død – og har du sett Jesus som står opp av graven – gir håp om et nytt liv og seier over død?
Men i dagens tekst på Kristi Åpenbaringsdag blir vi utfordret på hvem Jesus egentlig er for deg og meg.
Prekenteksten fra Johannes 12. 42 – 48
Likevel var det mange som trodde på ham, også av rådsherrene. Men på grunn av fariseerne bekjente de det ikke, så de ikke skulle bli utstøtt av synagogen. De ville heller ha ære fra mennesker enn ære fra Gud.
Men Jesus ropte ut: «Den som tror på meg, tror ikke på meg, men på ham som har sendt meg. Og den som ser meg, ser ham som har sendt meg. Som lys er jeg kommet til verden, for at ingen som tror på meg, skal bli i mørket. Den som hører mine ord og ikke holder fast på dem, dømmer ikke jeg. For jeg er ikke kommet for å dømme verden, men for å frelse verden. Den som avviser meg og ikke tar imot mine ord, har likevel en dommer: Det ordet jeg har talt, skal dømme ham på den siste dag.
Han forandret verden
Jesus er mer enn et lite barn. Han er Guds sønn – ja han er Gud selv. Og i julen hører vi om at Gud ble menneske og tok bolig i blant oss. Han kom nær – Gud kom nær oss. Og det er kanskje det som kan være litt utfordrende for oss. For når Gud ble menneske, så ble han også en del av din og min verden, og dermed en del av våre liv.
Han utfordrer oss til å ta imot ham. Han utfordrer oss til å invitere ham inni våre liv
Han forble ikke bare et lite barn. Nei han forvandlet verden så mye at det ble en ny tidsregning, altså før og etter Kristus. Jesu komme har forandret verden. Han ble et menneske som ofret seg selv til soning for våre synder. Eller for å si det enda mer konkret at Gud selv ofret seg til soning for våre synder, som en gave til deg og meg – en gave som vi må ta stilling til om vi vil ta imot. Vi må si ja takk – eller nei takk.
Plasserer seg på utsiden
Så har jeg erfart opp gjennom årene at det er nye tro ute og går. Jeg treffer stadig mennesker som sier; jeg har min barnetro – eller jeg ber til Gud når jeg trenger hjelp. Jeg har også snakket med noen som ber Fader vår hver kveld. Men de regner seg likevel ikke som kristne.
De plasserer seg selv på utsiden.Så kan vi spørre; hva er årsaken til dette?
Noen tenker om seg selv at de ikke er verdige å kalle seg kristne fordi de føler at de ikke lever som de burde. En annen årsak kan være at de er redd for hva andre folk vil si. De er redd for å bli plassert i en bås, som de ikke vil være i. Ja de kan være redd for å bli ekskludert, for det er jo ikke inn å bekjenne seg som en kristen.
Og dette er ikke noe nytt. Vi hørte om det i teksten også
Ja faktisk var det mange rådsherrer som trodde på Jesus som Guds sønn. Men på grunn av fariseerne, turte de ikke å bekjenne sin tro. Nettopp fordi de var redde for å bli utstøtt. De kunne miste sin makt og sin posisjon. De ville heller ha fra ære mennesker, enn ære fra Gud. Som ungdommen ville sagt det: Det er viktigst å være en del av gjengen.
Tro og bekjennelse
Men Bibelen fremhever viktigheten av bekjennelsen. Paulus skriver i Romerne 10. 9 – 13: For hvis du med din munn bekjenner at Jesus er Herre, og i ditt hjerte tror at Gud har oppreist ham fra de døde, da skal du bli frelst. Med hjertet tror vi så vi blir rettferdige, med munnen bekjenner vi så vi blir frelst. Skriften sier: Ingen som tror på ham, skal bli til skamme. For her er det ikke forskjell på jøde og greker. Alle har samme Herre, og han er rik nok for alle som påkaller ham. Hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst.
Altså troen og bekjennelsen hører sammen. Når man tror, så er det naturlig å bekjenne hva man tror på. Summen av tro og bekjennelse er frelse – altså evig liv. Så hva betyr det å bekjenne sin tro? Troen har vi i våre hjerter og den styrkes gjennom ordet og bønnen.
Stor eller liten tro?
Mange relaterer seg til Gud, men de er vanskeligere å bekjenne troen de har. En grunn kan være at de føler at troen er svak, eller at de til tider kan tvile. Men man kan da ikke måle tro? Ingen kan si at du har så mye og jeg har så lite. Nei, fakta er vel at vi alle har liten tro
I Lukas 17 står det:
Apostlene sa til Herren: «Gi oss større tro!» Herren svarte: «Om dere hadde tro som et sennepsfrø, kunne dere si til dette morbærtreet: ‘Rykk deg opp og slå rot i havet!’ Og det skulle adlyde dere. Takker han vel tjeneren for at han gjorde det han var pålagt? På samme måte med dere: Når dere har gjort alt som er pålagt dere, skal dere si: ‘Vi er unyttige tjenere og har bare gjort det vi var skyldige til å gjøre.’»
Altså, troen er ikke en prestasjon som gir poeng i boka.For ingen av oss har noe å rose oss av. Troen er en gave og troen skape avhengighet av Jesus. Troen forteller oss at vi alle er syndere som trenger Guds nåde. Troen gjør ikke noe annet enn at vi søker til Kristus og hans tilgivelse.
En læregutt
Så var det bekjennelsen da – hva er det?
Krever Gud at jeg står frem på torget og sier: Jeg er en kristen? – Nei. Krever Gud at jeg må fortelle mine venner og arbeidskolleger at jeg er en kristen? Nei. For å stå på torget å rope ut at jeg er kristen, kan faktisk virke mot sin hensikt.
Å bekjenne handler om etterfølgelse. Å være en kristen, er en som følger etter Kristus.
Du blir hans læregutt – Du lærer av han hvordan du skal leve ditt liv. Med andre ord, – du lever av de ord som kommer ut av Guds munn. Når disiplene spurte hvor ofte de måtte tilgi sin neste, så trodde de syv ganger var veldig raust. Men derimot sa Jesus; 70x 7.
Vi skal leve som Kristus etterfølgere og han skal prege våre liv.
Derfor skriver Paulus om Åndens frukter. Altså at Ånden, eller Jesus preger våre liv.
Men Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, 23 ydmykhet og selvbeherskelse. Slike ting rammes ikke av loven! De som hører Kristus til, har korsfestet kjøttet med dets lidenskaper og begjær. Lever vi ved Ånden, så la oss også vandre i Ånden. (Galaterbrevet 5)
Å bekjenne er å følge etter Kristus og leve sitt liv for ham. Lar vi troen på Kristus vokse i våre liv vil våre ord og vårt liv fortelle 100 ganger mer enn å rope ut, jeg er en kristen. For den som tror på Jesus Kristus, den følger etter sin Herre og Mester!