Alterteppet i Moss Frikirke er laget av tekstilkunstner Åse Ryan. Dette forteller hun selv om alterteppet i 1987:
På dagen under grunnsteinsnedleggelsen for «Kirken på Bjerget» ble de første linjer skissert inn. Nærheten og tilhørigheten måtte knyttes til berget – vegen – elva, det rinnende vann. Form og farge fikk sin forutsetning lagt i arkitektoniske linjer og flater.
BUDSKAPET vokste fram gjennom trådene ved to kjente ord:
- Kom til meg alle dere som har tungt å bære (Matteus 11,28).
- Se på fuglene under himmelen; liljene på marken (Matteus 6,26ff).
FARGENE danner lysspekter og samklang. De fiolette – for lidelsen – stenger ikke håpets blå toner. Seierens gylne farge danner overlys fra himmelen.
JESUS KRISTUS i treenighetens ramme er det sentrale felt. Ingen annen person er med. Den han taler til, sitter i kirken. Hans kjenningsmerke – kristogrammet (de to første bokstaver i Kristus) – står som motfelt til hans andre symbol – korset. Jesus står i lyset ovenfra. Men han når helt ned til oss. Han bryter gjennom vår harde vilje (de stramme, mørke linjer som «spenner imot»). Han når fram til vår veg – som nok har sine torner og tistler.
JESU OMSORG har sine symboler i druer og aks – vin og brød – til glede og styrke på vegen.
Betraktninger fra Rolf E. Stærk om alterteppet:
Jeg er av de som setter skjønnheten og formidlingen i alterteppet vårt høyt. Flere ganger har jeg gjort et poeng av at den vakre Kristus-skikkelsen mangler føtter, hender, munn, ører og øyne, selv om man kanskje kan ane et varmt blikk. Dette har fått meg til å tenke på ordene i 1 Kor 12, om kirken som Kristi kropp. Det er vi som er hans føtter, hender, munn, øyne og ører. På den måten trekkes vi inn i kunstverket, på lignende måte som Leonardo da Vinci lar oss være med i sitt Nattverden ved at hele den ene siden av bordet er en åpen innbydelse.
En annen ting som har slått meg, er hvordan de to trekantene, som kunstneren kaller «treenighetens ramme», gjør at det helt sentrale området i alterteppet viser Jesus som samtidig 100% Gud og 100% menneske. I Ham møtes himmel og jord.
Kunstneren satte sine initialer nede til venstre i teppet. Jeg huske at hun spøkefullt sa at hun syntes hun passet best der nede blant torner og tistler.