---

Det er langfredag, dagen da vi minnes Jesu lidelseshistorie. En mektig fortelling med masse dramatikk. Det ender med død, noe som ikke var så rart. Jesus var jo dømt til døden ved korsfestelse. Han ble sett på som en forbryter, ja han ble likestilt med mordere. Sannheten var at han ble feilaktig dømt. Det skriver pastor Petter Lande Johansen i denne betraktningen.

Teksten for langfredag står skrevet i Markus 14. 26 – 15. 37:

Da de hadde sunget lovsangen, gikk de ut mot Oljeberget. Jesus sa til dem: «Dere kommer alle til å falle fra og vende dere bort fra meg, for det står skrevet:
           Jeg skal slå gjeteren,
           og sauene skal bli spredt.
28 Men etter at jeg er stått opp, skal jeg gå i forveien for dere til Galilea.» 29 Da sa Peter: «Om så alle vender seg bort fra deg – jeg gjør det ikke!» 30 Jesus svarte: «Sannelig, jeg sier deg: Nå i natt, før hanen galer to ganger, skal du fornekte meg tre ganger.» 31 Men Peter forsikret: «Om jeg så må dø med deg, vil jeg ikke fornekte deg!» Det samme sa de alle. 32 Da de kom til et sted som heter Getsemane, sa han til disiplene: «Sett dere her mens jeg ber!» 33 Så tok han med seg Peter, Jakob og Johannes. Han ble grepet av angst og gru, 34 og han sa til dem: « Min sjel er tynget til døden av sorg. Bli her og våk!» 35 Han gikk fram et lite stykke, kastet seg til jorden og ba om at timen måtte gå ham forbi, om det var mulig. 36 Han sa: «Abba, Far! Alt er mulig for deg. Ta dette begeret fra meg! Men ikke som jeg vil, bare som du vil.» 37 Da han kom tilbake og fant dem sovende, sa han til Peter: «Simon, sover du? Klarte du ikke å våke en eneste time? 38 Våk og be om at dere ikke må komme i fristelse! Ånden er villig, men kroppen er svak.» 39 Igjen gikk han bort og ba med samme ord. 40 Da han kom tilbake, fant han dem igjen sovende, for øynene deres var tunge av søvn. Og de visste ikke hva de skulle svare ham. 41 Han kom til dem for tredje gang og sa: «Dere sover og hviler fremdeles? Nå er det avgjort. Timen er kommet. Menneskesønnen skal overgis i synderes hender. 42 Stå opp, la oss gå! Han som forråder meg, er nær.» 43 I det samme, mens han ennå talte, kom Judas, en av de tolv, og med ham en flokk som var væpnet med sverd og stokker. De kom fra overprestene, de skriftlærde og de eldste. 44 Forræderen hadde avtalt et tegn med dem: «Den jeg kysser, han er det. Grip ham og før ham bort med sikker vakt.» 45 Og da han kom, gikk han straks bort til Jesus og sa: «Rabbi!» og kysset ham. 46 Så la de hånd på ham og tok ham til fange. 47 En av dem som sto der, dro da sverdet og hogg etter øversteprestens tjener og kuttet av ham øret. 48 Men Jesus sa til dem: «Dere har rykket ut med sverd og stokker for å gripe meg, som om jeg var en ransmann. 49 Dag etter dag var jeg hos dere og underviste på tempelplassen, men da grep dere meg ikke! Men slik skulle skriftene oppfylles.» 50 Da forlot alle ham og flyktet.
    51 En ung mann var i følge med Jesus; han hadde bare et linklede om seg. De grep ham, 52 men han slapp linkledet og flyktet naken bort. 53 De førte Jesus til øverstepresten, og alle overprestene, de eldste og de skriftlærde kom sammen. 54 Men Peter hadde fulgt etter ham på avstand, helt inn på gårdsplassen hos øverstepresten. Der satt han sammen med vaktene og varmet seg ved bålet.
    55 Overprestene og hele Rådet prøvde å skaffe vitneutsagn mot Jesus for å få ham dømt til døden, men de fant ikke noe. 56 Mange vitnet falskt mot ham, men vitneutsagnene deres stemte ikke overens. 57 Da sto noen fram og kom med dette falske vitneutsagnet mot ham: 58 «Vi har hørt ham si: ‘Jeg skal rive ned dette tempelet som er gjort med hender, og på tre dager bygge et annet som ikke er gjort med hender.’» 59 Men heller ikke her var det samsvar mellom vitneforklaringene. 60 Da reiste øverstepresten seg, steg fram og spurte Jesus: «Har du ikke noe å si til det de anklager deg for?» 61 Men han tidde og svarte ikke et ord. Igjen spurte øverstepresten: «Er du Messias, Sønn av Den velsignede?» 62 Jesus svarte: «Jeg er det. Og dere skal se Menneskesønnen sitte ved Kraftens høyre hånd og komme med himmelens skyer.» 63 Da flerret øverstepresten kappen sin og sa: «Hva skal vi nå med vitner? 64 Dere har hørt gudsbespottelsen. Hva mener dere?» Alle fant ham skyldig til å dø.
    65 Da ga noen seg til å spytte på ham, og de bandt for øynene hans, slo ham med knyttnevene og sa: «Nå kan du være profet!» Og vaktene gikk løs på ham med piskeslag. 66 Imens var Peter nede på gårdsplassen. En av tjenestejentene hos øverstepresten kom forbi, 67 og da hun fikk øye på Peter der han satt og varmet seg, så hun nøye på ham og sa: «Du var også med denne Jesus fra Nasaret.» 68 Men han nektet og sa: «Jeg fatter og begriper ikke hva du snakker om.» Så gikk han ut i portrommet, *og hanen gol.• 69 Men jenta fikk øye på ham og begynte igjen å si til dem som sto omkring: «Han er en av dem.» 70 Men han nektet på ny. Kort etter sa også de som sto der, til Peter: «Visst er du en av dem. Du er jo også galileer.» 71 Men han ga seg til å banne og sverge: «Jeg kjenner ikke denne mannen dere snakker om.» 72 I det samme gol hanen for annen gang. Da husket Peter det Jesus hadde sagt til ham: «Før hanen galer to ganger, skal du fornekte meg tre ganger.» Og han brast i gråt.

1 Straks det ble morgen, og overprestene med de eldste og de skriftlærde, altså hele Rådet, hadde holdt møte, bandt de Jesus, førte ham bort og overga ham til Pilatus.
    2 Pilatus spurte ham: «Er du jødenes konge?» Jesus svarte: «Du sier det.» 3 Overprestene kom nå med mange anklager mot ham. 4 Og Pilatus spurte ham igjen: «Svarer du ingenting? Du hører alt det de anklager deg for.» 5 Men Jesus svarte ikke et ord, og Pilatus undret seg.
    6 Hver høytid pleide Pilatus å gi en fange fri, den folket ba om. 7 En som gikk under navnet Barabbas, satt fengslet sammen med de opprørerne som hadde begått et drap under opprøret. 8 Da mengden møtte opp og begynte å be Pilatus gjøre som han pleide, 9 svarte han: «Vil dere at jeg skal løslate jødenes konge?» 10 For han visste at det var av misunnelse overprestene hadde utlevert Jesus. 11 Men overprestene egget opp folkemengden, så de ba ham gi Barabbas fri i stedet. 12 Pilatus tok på ny til orde: «Hva vil dere da jeg skal gjøre med ham som dere kaller jødenes konge?» 13 «Korsfest ham!» skrek de tilbake. 14 Pilatus spurte: «Hva ondt har han da gjort?» Men de skrek bare enda høyere: «Korsfest ham!» 15 Pilatus ville gjerne gjøre mengden tilfreds. Han ga dem Barabbas fri, men lot Jesus bli pisket og overga ham til å bli korsfestet. 16 Soldatene førte nå Jesus inn i borggården i det som kalles pretoriet, og kalte sammen hele vaktstyrken. 17 De kledde ham i en purpurkappe og flettet en tornekrone og satte den på hodet hans. 18 Så begynte de å hilse ham: «Vær hilset, du jødenes konge!» 19 De slo ham i hodet med en stokk, spyttet på ham og la seg på kne og hyllet ham. 20 Da de hadde hånt ham, tok de purpurkappen av ham og kledde ham i hans egne klær. Så førte de Jesus ut for å korsfeste ham. 21 Og de tvang en mann som gikk forbi, til å bære korset hans, det var Simon fra Kyréne, far til Aleksander og Rufus. Han var på vei inn fra markene. 22 De førte Jesus ut til et sted som heter Golgata – det betyr Hodeskallen. 23 De ville gi ham vin med myrra i, men han tok ikke imot den. 24 Så korsfestet de ham og delte klærne hans mellom seg ved å kaste lodd om hvilket plagg hver skulle få. 25 Det var ved den tredje time de korsfestet ham. 26 Innskriften med anklagen mot ham lød: «Jødenes konge».
    27 Sammen med ham korsfestet de to røvere, en på høyre og en på venstre side av ham. 28 *Og det skriftordet ble oppfylt som sier: Han ble regnet blant lovbrytere.• 29 De som gikk forbi, ristet på hodet og spottet ham: «Se nå, du som river ned tempelet og bygger det opp igjen på tre dager! 30 Frels deg selv og stig ned fra korset!» 31 På samme måte hånte også overprestene og de skriftlærde ham og sa til hverandre: «Andre har han frelst, men seg selv kan han ikke frelse! 32 La nå Messias, Israels konge, stige ned fra korset, så vi kan se og tro!» Også de som var korsfestet sammen med ham, hånte ham. 33 Da den sjette time kom, falt det et mørke over hele landet helt til den niende time. 34 Og ved den niende time ropte Jesus med høy røst:
          « Eloï, Eloï, lemá sabaktáni?»
Det betyr: « Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?» 35 Noen av dem som sto der, hørte det og sa: «Hør, han roper på Elia.» 36 Da løp en bort og fylte en svamp med vineddik, satte den på en stang og ville gi ham å drikke. Han sa: «Vent, la oss se om Elia kommer for å ta ham ned.» 37 Men Jesus ropte høyt og utåndet.
Det ble satt ut rykter om ham og de vitnet falskt mot ham. I dag ville vi nok kalt det for et justismord. Guds sønn blir dømt uskyldig og mange sto bare å så på uten å gripe inn. Til og med Gud selv så på uten å gripe inn. Gud tenkte slik som overpresten Kaifas gjorde. Han sa: «Dere skjønner ingen ting. Dere tenker ikke på at det er bedre for dere at ett menneske dør for folket, enn at hele folket går til grunne.» (Johannes 11. 49)

Dette var altså Guds vilje. Så hva er det som skjer denne dagen og hva blir vår reaksjon på det hele?
Så la oss se litt på det som skjer denne dagen. Mens du leser teksten så kan du meditere litt om det som skjer rundt hendelsene. Hvilke lyder hører du? Hva lukter du? Er det varmt eller kalt? Hva sier og gjør menneskene som er tilstede? Hva ser du? Blir du preget av det du ser og vil det få konsekvenser for ditt liv?

Ved korsets fot, sto hans mor
Ja, ved korset sto hans mor og der sto venner og familie, fulle av sorg. Det sier seg jo selv. Å se sin sønn lide, ja det gjør selvsagt vondt.  Foreldre skal på en måte overleve sine barn. De som har mistet et barn, de vet hvor smertefullt det er. Så selv om Maria hadde fått mange hint om at dette kom til å skje, så var det likevel smertefullt. Så på langfredag kan vi sende noen ekstra tanker og omsorg til de foreldre som har mistet sitt barn. Dette må være en uoverkommelig smerte og en vedvarende sorg.

Jesus blir hånet
Så er det nok mange følelser denne dagen. Noen tenker sikkert at dette er en grufull hendelse, mens andre tenker at det er fortjent. Slike bråkmakere har vi ingen sympati med, tenker noen.  Andre tenker kanskje ikke konsekvenser i hele tatt. Soldatene håner Jesus mens han henger der full av smerte. «Nå kan du frelse deg selv, Jesus.» Der henger det tre mennesker som skal dø og mange mennesker ser på det som underholdning. Ja til og med den ene som ble korsfestet sammen med ham, hånet ham. Så er det også i dag noen som latterliggjør Jesus og korsfestelsen. De vet ikke hva denne hendelsen egentlig betyr. De vet ikke hvorfor det skjedde og hvilken betydning korsfestelsen det har for oss mennesker.
Mon tro hva Jesus tenker om alle de som syntes dette var god underholdning? Vi vet litt om det, for i Lukas 23 står det: Men Jesus sa: «Far, tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør.»
Altså, Jesus tilgir alle de som hånet ham – Langfredag handler om tilgivelse.

Tenk på meg når du kommer i ditt rike
Denne kommentaren uttrykte en av de som ble korsfestet sammen med ham. Altså den ene latterliggjorde Jesus, mens den begynte å ane hvem Jesus var. Der han henger på korset så innser han seg selv som skyldig. Hans dom var rettferdig, men han skjønte at Jesus var uskyldig dømt. Ja han forsto mer enn som så. Denne røveren skjønte at Jesus var Guds sønn. Derfor sier han til Jesus: Tenk på meg når du kommer i ditt rike. Da svarer Jesus: «Sannelig, jeg sier deg: I dag skal du være med meg i paradis.» (likas 23.43)

Langfredag handler om tilgivelse. Det ser vi når den ene røveren erkjenner sine nederlag, sine feil, sin ugjerning. Han forstår at han ikke av egen makt kan komme til Jesu rike. Men når han bekjenner, sin synd, da strekker Jesus ut hånden. Da får han bli med til paradis. På langfredag åpner Jesus veien til paradis.

Sannelig, denne mannen var Guds sønn
Ja det må ha vært enormt mange inntrykk for de som sto ved korsets fot. Det må ha gjort noe med de som var der og det gjorde det. Det var nok flere som erkjente hvem Jesus egentlig var når de sto der ved korset. Den ene soldaten skjønte det – Jesus var virkelig Guds sønn. Han hørte ordene, «Det er fullbrakt» like før Jesus døde. Jesus hadde et oppdrag og nå var det fullført. Det var fullbrakt. Oppdraget var å åpne veien til paradis for oss mennesker.
Ja det sto en del mennesker å så på Jesus bli korsfestet. Noen gjorde narr av ham, andre falt på kne og erkjente: Sannelig, han var Guds sønn. Slik var det den gang og slik er det nå.
Siden den tid har mange lest om langfredag. Noen latterliggjør hele budskapet. Andre igjen faller på kne med tårer i øynene og erkjenner: Sannelig, denne mannen er Guds sønn.
Andre igjen så er det en reise i undring. Hvem var denne Jesus. Var han Guds sønn?
Kanskje vi skal våge å stå der ved korsets fot en stund og virkelig leve oss inn i det som skjedde….

Salmedikteren Trygve Bjerkrheim har nok også stått der ved korset og hans reaksjon ble denne sangen:  Hør den her:   (du kan hoppe over annonsen)

Takk at du tok mine byrder,
eit høgfjell av skuld og av skam.
Du bar det på skuldrene dine,
du skuldlause, sonoffer-lam.

Takk at du bar mine synder,
betalte mi skyhøge skuld.
Med blod frå ditt fullkomne hjarta,
og ikkje med sylv eller gull.

So vil ved korset eg standa,
med undring eg ser: Eg er fri!
Eg skal ikkje døy, eg skal leva
med Jesus til æeveleg tid.