Tett på ytremisjon gjennom 100 år

16.oktober 2016

Det ble to timer tett på Frikirkens ytremisjonsarbeid gjennom 100 år i Moss Frikirke i dag. Sterke vitnesbyrd om velsignelse og offer gikk igjen i jubileumsprogrammet.

Bildet: -Vi er sammen om kallet og oppdraget er ikke fullført, understreket pastor Petter Lande Johansen (t.h) i sin oppsummering. Misjonærlegenden Johan Tidemann Johansen hadde med seg evangelister fra Taiwan og Per Sommernes (t.v) uttrykte stolthet over det hans foreldre fikk utrette, men han innrømmet at prisen for tjenesten hadde vært høy.

Bildet: -Vi er sammen om kallet og oppdraget er ikke fullført, understreket pastor Petter Lande Johansen (t.h) i sin oppsummering. Misjonærlegenden Johan Tidemann Johansen hadde med seg evangelister fra Taiwan og Per Sommernes (t.v) uttrykte stolthet over det hans foreldre fikk utrette, men han innrømmet at prisen for tjenesten hadde vært høy.

Det er 100 år siden Frikirkens første utsending, Ole Anton Sommernes, startet arbeidet i den kinesiske innlandsbyen Ankang i Shaanxi-provinsen. Det tok misjonæren fem måneder å komme fram. I dette distriktet fikk Frikirken arbeide til alle misjonærer ble kastet ut av Kina i 1949 i forbindelse med kulturrevolusjonen.

Det gjør sterkt inntrykk når etterkommere av misjons-pionerer forteller om sine opplevelser fra denne tiden, og i Moss Frikirke var det Per Sommernes, sønn av Ole Anton, som ga oss et blikk inn i misjonens velsignelser og offer.  Per var bare to år gammel da han kom til Kina i 1934. Ankang var preget av uro, og i 1937 ble byen bombet av japanerne. Han opplevde det traumatisk å bli skilt fra sine foreldre da han måtte gå på skole en ukes båtreise unna.   Her snakket de en annen dialekt og unge Per måtte lære seg dialekten for å unngå mobbing. Da han som 14-åring kom hjem til Moss ble han bare kalt kineseren. Familien Sommernes opplevde en rekke tragedier i sin misjonsperiode To av brødrene til Per døde, en tredje bror ble hardt kvestet i trafikkuykke, og bestefar og to tanter omkom i Tafjord-ulykken på Vestlandet.

Midt i dette uttrykte Per Sommernes stolthet over det hans foreldre fikk utrette, men han innrømmet at prisen for tjenesten hadde vært høy.På 1990-tallet tok misjonær Johan Tidemann Johansen opp kontakten med menigheten i byen, og under jubileumsmarkeringen i Moss kunne Tidemann Johansen fortelle at menigheten består av 800 medlemmer. I byen er det om lag 10.000 kristne, og det etableres stadig nye grupper.

Frikirken startet virksomhet på Taiwan noen år etter at Kina stengte sine grenser.  To evangelister fra Taiwan deltok under dagens festgudstjeneste, med takk for at norsk misjon brakte evangeliet til Taiwan og at utsendinger i tillegg også viste seg som gode og varme medmennesker. I dag forkynnes budskapet på en rekke språk på Taiwan, kunne den ene evangelisten fortelle. Vi ser at arbeidet bærer frukt, sa de, godt tolket av misjonær Johan Tidemann Johansen.

Den alltid kreative Vigdis Stapley sørget for at misjonsbefalingen ble lest på fem ulike språk under dagens gudstjeneste. Hun undret seg også over hva som ligger i tittelen «misjonær». Her fikk hun fikk gode svar, av blant andre tidligere Mali-misjonær Ranveig Johannessen.
-En misjonær er en person som krysser grense med et kall om å bringe ordet om Jesus til andre mennesker, og samtidig være et godt medmenneske, mente hun.
Blant gjestene fra også søster Stefani, som er misjonær i Norge. Hun fremførte på meget godt norsk barnesangen «Min båt er så liten» som sin jubileumshilsen.

Sammen om kallet
-Vi er sammen om kallet og oppdraget er ikke fullført, understreket pastor Petter Lande Johansen i sin oppsummering. Misjonærlegenden Johan Tidemann Johansen minnet om at det alltid følger løfter med Guds befalinger.
-Det kan være smertefullt å gå ut. Den historien kjenner vi godt i Frikirken. Jesus kjente selv på smerten, men velsignelsen er dobbel. Det aller viktigste er at vi eier det evige liv, konkluderte Johansen i dagens misjonsgudstjeneste.

Etter gudstjenesten ble det en annerledes kirkekaffe med blant annet nydelige vårruller, laget av Kim, Suong og Stefani. Det var en rekke aktiviteter og bilder fra den store Kina-turen til Angkang høsten 2012. For å spe på kollekten til misjonen var det mulig å kjøpe seg til vakre, kinesiske øyne eller neglestell og lakkering. Ting og tang lek fra Kina var også en del av opplegget.

De eneste som ikke ble takket på en behørig måte i dag var de som sørget for en flott misjonsfest med mye attåt, så dermed en takk til slutt her.