---

Denne søndagen er det 4.søndag i åpenbaringstiden, og pastor Petter Lande Johansen har valg overskriften «Lær meg å kjenne dine veie» for sine refleksjoner over prekenteksten, som står i Johannesevangeliets 9. kapittel og versene 1 – 7 og 35b – 38:

Du kan også høre søndagens preken her:

Da Jesus kom gående, så han en mann som var født blind.  ² Disiplene spurte da: «Rabbi, hvem er det som har syndet, han selv eller hans foreldre, siden han ble født blind?»  ³ Jesus svarte: «Verken han eller hans foreldre har syndet. Men nå kan Guds gjerninger bli åpenbart på ham.  ⁴ Så lenge det er dag, må vi gjøre hans gjerninger som har sendt meg. Det kommer en natt da ingen kan arbeide.  ⁵ Så lenge jeg er i verden, er jeg verdens lys.»  ⁶ Da han hadde sagt dette, spyttet han på jorden, laget til leire med spyttet og smurte den på mannens øyne.  ⁷ Så sa han: «Gå og vask deg i Siloa-dammen!» Siloa betyr utsendt. Mannen gikk dit og vasket seg, og han kom tilbake seende.

Jesus fikk høre at de hadde kastet ham ut, og da han møtte ham, spurte han: «Tror du på Menneskesønnen?» ³⁶ Han svarte: «Hvem er han da, gode herre, så jeg kan tro på ham?» ³⁷ Jesus svarte: «Du har sett ham, det er han som snakker med deg.» ³⁸ «Jeg tror, Herre», sa mannen. Og han tilba ham.

Slik lyder Herrens ord!
(Du må også gjerne lese leseteksten fra 2. Mosebok 3. 10 -12 + 4. 10 – 16 )

Hvem har syndet?
-Dere må gjerne tro på denne Jesus, men dere må også ofre til våre Guder. Slik var befalingen fra keiseren til de første kristne i Romerriket. Ja, faktisk så kunne det være straffbart å ikke ofre til gudene. Det var det samme hva du trodde på, det viktige var at man ikke gjorde gudene sinte. For når det gikk dårlig i landet, når det ble dårlige avlinger og når de tapte kriger, så trodde de at gudene straffet dem. Derfor var det viktig å ofre, slik at de kunne holde gudene på deres side. Gudene måtte blidgjøres med offer og slik har vel mennesker tenkt til alle tider. Jeg må prestere, hvis ikke blir gudene sinte.

Det rare er at slik kunne de kristne også tenke og det var nok ikke bare i antikken de kunne tenke slik. Fortsatt kan denne tanken komme smygende hos noen og enhver. Hva har jeg gjort for å fortjene dette?
Slik tenkte også disiplene til Jesus, ja de tenkte til og med at man kunne bli straffet for foreldrenes feiltrinn. Det kan nesten virke som at deres grunnholdning er; at man får som fortjent, eller som man reder ligger man.
Altså, hvis jeg gjør noe galt, så kan jeg bli straffet med sykdom og plage. Disse tankene hadde disiplene og derfor spør de Jesus når de ser mannen som er født blind; Hvem er det som har syndet, er det han selv eller er det foreldrene?

Da svarer Jesus; «Verken han eller hans foreldre har syndet. Men nå kan Guds gjerninger bli åpenbart på ham

Vi mennesker har til alle tider lett etter svaret på verdens lidelser. Hvorfor skjer dette og hvorfor rammer dette meg? Til alle tider har mennesker koblet sammen synd og plage. Som sagt kan jeg kjenne meg igjen i disse tankene. Det er så lett å bebreide seg selv når man opplever prøvelser. Det er så lett å tenke; Hva kunne jeg ha gjort annerledes?
Men Jesus avkrefter denne tanken. Menneskets lidelser kommer ikke fra den enkeltes synd.

Men hvor kommer all lidelsen fra?
Ja det kan kanskje virke litt enkelt, men den kommer av syndefallet. Men det er viktig å merke seg at det ikke handler om den enkeltes synd. For med syndefallet så kom urettferdigheten, lidelsen, ondskapen og døden inn i verden. Vi mennesker må erkjenne at vi er ikke bare gode. Vi må erkjenne at vi ikke alltid gjør det rette og det beste. Ja vi har blant annet egoismen i oss. Men dette problemet handler ikke om enkeltindivider. Denne verden har sine svakheter. Vi mennesker har våre svakheter og vi mennesker opplever lidelsen som er i denne verden. Til alle tider har mennesker opplevd krig, sult, katastrofer og sykdom, men det er ikke et resultat av den enkeltes synd, men av syndefallet.
Men, inn i dette, inn i vår lidelse, så sier Jesus: «Verken han eller hans foreldre har syndet. Men nå kan Guds gjerninger bli åpenbart på ham.»

Og nå er vi inne ved kjernen. Jesus åpenbarer Guds gjerning på den blinde og det handlet ikke om å få synet igjen, men å få livet tilbake i gave. Guds gjerning er å frelse det som er fortapt.
Guds gjerning er å overvinne ondskapen og urettferdigheten. Guds gjerning er å gi livet i gave til den døde. For med syndefallet så kom også døden og fortapelsen, men Jesus kom for å overvinne døden og gi oss evig liv.

Derfor, så er det viktig å holde fast på Jesus ord. Sykdom, sorg og plage rammer urettferdig. Det er ikke en straff for din og min synd. Men inn i våre liv, som kan være fylt av sykdom og plage, så kommer Jesus med håp. Han som er lyset vil lyse inn i våre liv.
Og her er det viktig å huske det som står i verset etter den lille bibel, altså i Johannes 3. 17: Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham.

Jesus kom ikke for å dømme, men for å frelse. Han kom til deg og meg med håp og oppreisning. Nettopp derfor sier også Jesus i Matteus 9. 11 – 13, da han tar inne hos en toller: «Hvorfor spiser mesteren deres sammen med tollere og syndere?» ¹² Men Jesus hørte det og sa: «Det er ikke de friske som trenger lege, men de syke. ¹³ Gå og lær hva dette betyr: Det er barmhjertighet jeg vil ha, ikke offer. Jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men syndere.»
Jesus kom til oss sårbare mennesker med håp. Han kom til oss som trenger oppreisning. Så legg merke til det Jesus vil ha. Han vil ikke ha offer, men barmhjertighet og denne barmhjertigheten skal vi gi videre til en sårbar verden.

Han vil bruke sårbare mennesker
Og når vi dag leser GT-teksten, så leser vi at Gud kaller Moses til å lede sitt folk ut av Egypt. Men hva er det Moses da gjør? Jo han er som alle oss andre. Han ser på seg selv og ser sine svakheter. Det kan da ikke være mulig at Gud vil bruke meg, for jeg er jo så sen til å tale. Kanskje så stammet Moses og da diskvalifiserte han seg selv. Men, Gud vil bruke svake og sårbare mennesker i sin tjeneste. Det er gjennom oss han vil vise en sårbar verden sin barmhjertighet, for han er med oss. Gud ville være med munnen til Moses. I tillegg så tenker Gud samarbeid. Når Moses ikke var så god til å tale, så kunne han få hjelp av sin bror Aron. Og på den måten så utfyller vi mennesker hverandre. Alle har vi noe å bidra med og Gud ser forbi våre svakheter. For der jeg er svak, der er Gud sterk! – En kirkefedrene skrev det på følgende måte:

Brødre, vi som er her og tapte våre øynes lys i Adam, vi har fått det igjen i Kristus. Vi takker ham uten ende, han som fornedret seg til å opplyse oss, så vi kan se ham, vi som var helt uten fortjenester. Og med hans hjelp vil vi med all vår kraft streve etter at våre øyne skal være åpne for det gode og lukket for det onde, slik profeten ber Herren: Vend mine øyne bort fra svik, og hold meg i live på din vei! (Salme 119,37) (Caesarius  av Arles, 470-542)

La oss be:
Allmektige Gud, trøst oss når vi har det vanskelig, og når vi ikke ser mening med det som skjer. Hjelp oss å være til hjelp og trøst for våre medmennesker.

Og la oss sammen be:
Tenn meg, Jesus, la meg være
hver en dag et lys for deg.
Alltid leve deg til ære.
Led meg du på all min vei.

Vår Far i himmelen!
La navnet ditt helliges.
La riket ditt komme.
La viljen din skje på jorden slik som i himmelen.
Gi oss i dag vårt daglige brød,
og tilgi oss vår skyld, slik også vi tilgir våre skyldnere.
Og la oss ikke komme i fristelse,
men frels oss fra det onde.
For riket er ditt og makten og æren i evighet.
Amen.

 Ta imot Velsignelsen.
Herren velsigne deg og bevare deg.
Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig.
Herren løfte sitt åsyn på deg og gi deg fred
Amen.
Nå kan du gjerne lytte til salmen; Lær meg å kjenne dine veie – sunget av Sissel Kyrkjebø

Ha en god søndag!