---

I dagens tekst hører vi om to mennesker som møtes ved en brønn. Den ene er en samaritansk kvinne og den andre er Jesus fra Nasaret. De er begge slitne, men de er slitne på hver sin måte. De begge kjenner på en tørst, men tørsten er likevel forskjellig. To mennesker møtes ved en brønn.

Prekenteksten for 3. søndag i åpenbaringstiden, står skrevet i Johannes 4. 4 – 26:
Du kan også lytte til bibeltekst og pastor Petter Lande Johansens refleksjoner over søndagens tekst her:

⁴ Han måtte reise gjennom Samaria,  ⁵ og der kom han til en by som het Sykar, like ved det jordstykket Jakob ga sin sønn Josef.  ⁶ Der var Jakobskilden. Jesus var sliten etter vandringen, og han satte seg ned ved kilden. Det var omkring den sjette time.
     ⁷ Da kommer en samaritansk kvinne for å hente vann. Jesus sier til henne: «La meg få drikke.»  ⁸ Disiplene hans var nå gått inn i byen for å kjøpe mat.  ⁹ Hun sier: «Hvordan kan du som er jøde, be meg, en samaritansk kvinne, om å få drikke?» For jødene omgås ikke samaritanene. ¹⁰ Jesus svarte: «Om du hadde kjent Guds gave og visst hvem det er som ber deg om drikke, da hadde du bedt ham, og han hadde gitt deg levende vann.» ¹¹ «Herre», sa kvinnen, «du har ikke noe å dra opp vann med, og brønnen er dyp. Hvor får du da det levende vannet fra? ¹² Du er vel ikke større enn vår stamfar Jakob? Han ga oss brønnen, og både han selv, sønnene hans og buskapen drakk av den.» ¹³ Jesus svarte: «Den som drikker av dette vannet, blir tørst igjen. ¹⁴ Men den som drikker av det vannet jeg vil gi, skal aldri mer tørste. For det vannet jeg vil gi, blir i ham en kilde med vann som veller fram og gir evig liv.» ¹⁵ Kvinnen sier til ham: «Herre, gi meg dette vannet så jeg ikke blir tørst igjen og slipper å gå hit og hente opp vann.»
    ¹⁶ Da sa Jesus til henne: «Gå og hent mannen din og kom så hit.» ¹⁷ «Jeg har ingen mann», svarte kvinnen. «Du har rett når du sier at du ikke har noen mann», sa Jesus. ¹⁸ «For du har hatt fem menn, og han du nå har, er ikke din mann. Det du sier, er sant.» ¹⁹ «Herre, jeg ser at du er en profet», sa kvinnen. ²⁰ «Våre fedre tilba Gud på dette fjellet, men dere sier at Jerusalem er stedet der en skal tilbe.» ²¹ Jesus sier til henne: «Tro meg, kvinne, den time kommer da det verken er på dette fjellet eller i Jerusalem dere skal tilbe Far. ²² Dere tilber det dere ikke kjenner, men vi tilber det vi kjenner, for frelsen kommer fra jødene. ²³ Men den time kommer, ja, den er nå, da de sanne tilbedere skal tilbe Far i ånd og sannhet. For slike tilbedere vil Far ha. ²⁴ Gud er ånd, og den som tilber ham, må tilbe i ånd og sannhet.» ²⁵ 

«Jeg vet at Messias kommer», sier kvinnen – Messias er det samme som Kristus – «og når han kommer, skal han fortelle oss alt.» ²⁶ Jesus sier til henne: «Det er jeg, jeg som snakker med deg.»

To slitne mennesker møtes
I dagens tekst hører vi om to mennesker som møtes ved en brønn. Den ene er en samaritansk kvinne og den andre er Jesus fra Nasaret. De er begge slitne, men de er slitne på hver sin måte. De begge kjenner på en tørst, men tørsten er likevel forskjellig. To mennesker møtes ved en brønn….

I antikken spurte de kristne; Hvem er Jesus? Er han Gud eller er han et menneske, eller er han både Gud og menneske. Hva er forholdet mellom Gud og Jesus? Dette var spørsmål som ble drøftet på kirkemøtet i Nikea i år 325 og ut av dette møtet kommer den Nikenske trosbekjennelsen. Vi tror at Jesus er både sann Gud og sant menneske.

Jesus kommer altså til Sykars brønn og han er tørst. Han er sliten etter en lang vandring, akkurat som vi er slitne etter en god treningsøkt. Men, hvorfor er dette tema så viktig? Har det noe å si at Jesus ble sliten og tørst? Ja, det har det.
Der ved brønnen sitter altså Gud. Gud kjenner at han er sliten og han er tørst og dette er følelser som de aller fleste mennesker kan kjenne igjen. Vi har alle kjent at vi kan bli slitne og vi har alle kjent på å bli tørste.

Gud vet hvordan vi da har det. Gud vet hvordan det er å være menneske. I Hebreerne 4. 15, leser vi: For vi har ikke en øversteprest som ikke kan ha medlidenhet med oss i vår svakhet, men en som er prøvet i alt på samme måte som vi, men uten synd. 

Altså vi har en Gud som har medlidenhet med oss, og han er prøvet i alt. Han har kjent på de følelser som vi kjenner på. Så når vi i disse dager kan kjenne på savn og lengsel, når vi kjenner at livet går i motbakke, ja da vet Gud hvordan vi har det, for han har vært der selv.

Hun var nok lei.
Så er det en forstående Gud kvinnen møter ved brønnen. Hun kommer for å hente vann. Hun er tørst. Hun var nok ikke mors beste barn, ville kanskje vi ha sagt om henne og det var nok det folket også sa om henne. Det var derfor hun gikk til brønnen midt på dagen, når solen sto midt på himmelen. Da var det nesten ingen andre som gikk, for da var det så varmt. Hun likte det slik, hun likte seg alene. Da var det ingen som pekte på henne. Det var vondt nok med den skyldfølelsen som hun kjente i sitt indre. Hun viste selv at hun ikke var mors beste barn, men livet hadde bare blitt sånn.

Det kunne være mange grunner til det, men en ting var sikkert: Hun skulle gjerne vært det for uten. Hun var så sliten.
Det var ikke det at veien var så lang til brønnen, men hun var så sliten av å være mislykket. Hun var så lei. Hun var så lei alle blikkene. Hun var så lei all baksnakkingen. Hun var så lei den indre stemmen som førdømte henne. Hvorfor ble livet hennes slik? Hun var så lei. Hun var så tørst. Ikke på vann, det hadde hun nok av. Men hun lengtet sånn etter et nytt liv. Et liv der hun ble møtt med verdighet. Hun tørstet etter å få starte på nytt.

Nesten for godt til å være sant
Fremme ved brønnen møter hun ham. Han som forvandlet livet hennes. Det er et utrolig vakkert møte. Det er et hellig møte. For der ved brønnen møtes himmel og jord. Der ved brønnen møter det forgjengelige det uforgjengelige. Der ved brønnen møter synden tilgivelse. Der ved brønnen møter den nedbøyde oppreisning. Der ved brønnen møter et menneske Guds kjærlighet.

Hun kommer sliten og tynget. Det er forskjell på slitenhet også. Å bli sliten etter en treningsøkt, eller at man har gåtte en tur, det kan være godt for både kropp og sjel. Men man kan være sliten uten å ha gjort en fysisk aktivitet også, og det er enda verre. Å være psykisk sliten er veldig utmattende og det hjelper ikke med hvile. Noen ganger kan selve livet gjøre oss sliten og det var nok dette kvinnen ved Sykars brønn kjente på. Livets utfordringer gjorde henne sliten. Hun klarte ikke å leve slik hun burde. Kanskje var det en blanding av egen fordømmelse og folkets fordømmelse som gjorde henne sliten. Kanskje kjente hun på det samme som David da han hadde syndet. Han sa: Så lenge jeg tidde, tærtes jeg bort, jeg stønnet dagen lang. (Salme 32.3) Å gå å bære på problemer, det kan være utmattende. Det samme gjelder hvis vi har gjort noe som var feil.
Å tie med livets utfordringer sliter på oss. Men å snakke med noen, det hjelper. Da blir ikke byrden så tung å bære.

Et møte med Jesus
Og det var dette kvinnen fikk oppleve. Hun møtte Jesus og han stakk hull på verkebyllen. Han tok gikk rett inn i det som utfordret, men han førdømte henne ikke. Derimot så setter han henne i frihet. Han tar byrden hennes vekk og tilgir alle hennes synder. Slik er det når jord og himmel møtes. Jesus gir kvinnen oppreisning og håp og med det samme fikk hun livsmot og energi.

Slik er Jesus og slik er han også mot oss. Jesus kommer med tilgivelse og oppreisning. Tenk, vi har en så forstående Gud og han tilbyr vann som veller frem til evig liv!

La oss be:
Herre, i dag vil vi be deg for alle som er slitne av forskjellige grunner. Vi ber for de som sliter med livet og har mange utfordringer. Vi vil særlig be deg for de som sliter med psyken på forskjellig vis. Kom til dem alle med din fred.

Takk for at du sitter og venter på oss når vi er tørste og kommer for å hente vann. Takk for at du ser inn i vårt indre og du fordømmer oss ikke.
Takk gode Gud for din nåde og tilgivelse.
Kjære Gud, vi ber om håp og styrke i denne merkelige og vonde tiden.
Vi ber om tålmodighet og utholdenhet for alle dem som sitter i karantene.
Vær nær hos alle ensomme.
Hjelp oss å bruke vår fantasi godt, så vi kan holde sammen, selv om vi ikke kan være sammen.Vern vårt helsepersonell mot fare.
Gi landets og verdens ledere vilje og mot til å gjøre det beste for alle mennesker. Vis dem den rette vei.
Gud, vi ber i tillit til din kjærlighet og barmhjertighet. Amen.

I dag vil jeg anbefale at dere lytter til Roland Utbult og sangen: Han er en så forstående Gud.