Refleksjoner ved kirkeårets slutt

22.november 2020

Denne søndagen kalles Doms-søndagen og er den siste søndagen i kirkeåret. Derfor ble det refleksjoner ved kirkeårets slutt da pastor Petter Lande Johansen holdt sin preken over teksten i Matteus evangeliet 25. 31-46.


Bildet:
‘Sannelig, jeg sier dere: Det dere gjorde mot én av disse mine minste søsken, har dere gjort mot meg.’

31 Men når Menneskesønnen kommer i sin herlighet, og alle englene med ham, da skal han sitte på sin trone i herlighet, 32 og alle folkeslag skal samles foran ham. Han skal skille dem fra hverandre, som en gjeter skiller sauene fra geitene, 33 og stille sauene på sin høyre side og geitene på sin venstre.
    34 Så skal kongen si til dem på sin høyre side: ‘Kom hit, dere som er velsignet av min Far, og ta i arv det riket som er gjort i stand for dere fra verdens grunnvoll ble lagt. 35 For jeg var sulten, og dere ga meg mat; jeg var tørst, og dere ga meg drikke; jeg var fremmed, og dere tok imot meg; 36 jeg var naken, og dere kledde meg; jeg var syk, og dere så til meg; jeg var i fengsel, og dere besøkte meg.’ 37 Da skal de rettferdige svare: ‘Herre, når så vi deg sulten og ga deg mat, eller tørst og ga deg drikke? 38 Når så vi deg fremmed og tok imot deg, eller naken og kledde deg? 39 Når så vi deg syk eller i fengsel og kom til deg?’ 40 Og kongen skal svare dem: ‘Sannelig, jeg sier dere: Det dere gjorde mot én av disse mine minste søsken, har dere gjort mot meg.’
    41 Så skal han si til dem på venstre side: ‘Gå bort fra meg, dere som er forbannet, til den evige ild som er gjort i stand for djevelen og englene hans. 42 For jeg var sulten, og dere ga meg ikke mat; jeg var tørst, og dere ga meg ikke drikke; 43 jeg var fremmed, og dere tok ikke imot meg; jeg var naken, og dere kledde meg ikke; jeg var syk og i fengsel, og dere så ikke til meg.’ 44 Da skal de svare: ‘Herre, når så vi deg sulten eller tørst eller fremmed eller naken eller syk eller i fengsel uten å komme deg til hjelp?’ 45 Da skal han svare dem: ‘Sannelig, jeg sier dere: Det dere ikke gjorde mot én av disse minste, har dere heller ikke gjort mot meg.’ 46 Og disse skal gå bort til evig straff, men de rettferdige til evig liv.»

Et konkret spørsmål
Hva har du gjort for Jesus? Hvis vi i dag skal plukke ut hovedessensen i prekenteksten, så kan vi gjøre det med et enkelt spørsmål: Hva har du gjort for Jesus?
Og svaret på vårt spørsmål kan ha fatale konsekvenser, men i dag handler det ikke om å svare rett, for jeg vil tro at mange av oss vet hva som vi bør svare.
Vi vet hva som er det korrekte svaret, men i dag hjelper det ikke å vite det rette svaret. I dag er det handling som blir etterspurt. For de fleste av oss vet hva vi burde gjøre. Hva har jeg gjort for Jesus?
Og spørsmålet er så enkelt at vi egentlig ikke kan snakke oss bort. Det er et spørsmål som krever et konkret svar. Det er som å levere en timeliste der det står oppført antall timer som er utført og under kolonnen, Hva: så står det hva arbeid som er utført.

Strenge kriterier
I dag kan det virke som om at det kun er enkelte oppgaver som vil bli godskrevet. I dag hjelper det ikke å skrive opp bønn. I dag så kan ikke jeg skrive opp tale på en gudstjeneste. I dag så hjelper det ikke å skrive opp lovsang og tilbedelse. Nei, i dag kan det virke som om at kriteriene er ganske så strenge og de er ganske så målbare. For i dag er det konkrete oppgaver for vår neste som blir etterspurt. Spørsmålet er: Hva har vi gjort for Jesus?
Mens svaret handler om vår neste Derfor må vi i dag spørre om hvordan bilde vi har av Jesus. Hvordan ser Jesus ut for deg? For når Jesus spør oss; Hva har du gjort for meg – så spør han samtidig: Hva har du gjort for min neste?  Ja han er så konkret at han spør; Hva gjorde du for:
De som er sultne – de fattige – og spørsmålet gjelder like mye de som bor i vår by, som de som bor i Afrika.  Spørsmålet er konkret – hva gjorde du for de fattige?
Og spørsmålet er: hva gjorde vi for de fremmede?
Hva gjorde vi for flyktningene?
Hva gjorde vi for vår nye nabo som snakker et annet språk?
Bibelen er ganske så tydelig på hva som er det rette å gjør ovenfor de som er på flukt

I 5. Mosebok 10, står det:
Han gjør rett mot farløse og enker og elsker innflytterne i landet, så han gir dem mat og klær. 19 Dere skal elske innflytterne, for dere var selv innflyttere i Egypt.

Når Jesus spør, hva gjorde dere for meg, så spør han egentlig om:
Hva gjorde dere for de fremmede?
Og han spør: Hva gjorde dere for de nakne, de tørste, de ensomme, de som er i fengsel.
Hva gjorde der for tiggeren utenfor butikken Hva gjorde dere for krigens ofre? Hva gjorde dere for de barna som vokser opp under fattigdomsgrensen. Hva gjorde vi for den naboen som vi aldri ser.
Men vi forstår godt hva som er Jesus sin hensikt når han bruker begrepet, vår neste. Jesus identifiserer seg med alle de mennesker som lider i vår verden.
Ja, han elsker dem og han bor i deres hjerter. For Gud bor hos dem som er knust og nedbøyd i ånden – hørte vi. Derfor passer det å ta frem et av de kjente versene til Arnulf Øverland:

Du må ikke sitte trygt i ditt hjem – og si: Det er sørgelig, stakkars dem!
Du må ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv!
Jeg roper med siste pust av min stemme: Du har ikke lov til å gå der og glemme!

Skal jeg til høyre eller venstre?
En dag skal vi alle stå fremfor Gud – alle folkeslag.Kongen sitter på sin trone i herlighet. En dag kommer oppgjørets time. En dag skal han skal han skille oss som en gjeter skille sauene og geitene. Sauene skal til høyre og geitene til venstre. Det er dommens dag.
Den dagen vil alle mennesker forstå. Ja den dagen vil det bli som det står skrevet i Filipperne 2 -10-11:
I Jesu navn skal derfor
hvert kne bøye seg,
i himmelen, på jorden og under jorden,
11 og hver tunge skal bekjenne
at Jesus Kristus er Herre,
til Gud Faders ære!

Men hvem skal til høyre og hvem skal til venstre? Ja, da er det godt å vite at dommen hører Gud til. Men noe vet vi og det er at Gud tenker annerledes enn oss mennesker. For han sier at de første skal bli de siste og de siste de første. Og han sier at for mennesker er dette umulig, men alt er mulig for Gud. Likevel så ser det ut til at han vil se på våre handlinger. Altså det vil være avgjørende hvordan vi så på våre medmennesker. Det vil være avgjørende hva vi gjorde for vår neste. Det vil være avgjørende hvordan vi levde våre liv. Men det betyr da også at vi har mulighet til å påvirke utfallet på dommens dag. Så hva har vi gjort for Jesus?

Hva skjedde med troen alene?
Så sitter du kanskje og tenker: Dette var da veldig «lovisk»
Hvor ble det av nåden? Og hva har skjedd med – troen alene. I Luthersk sammenheng har vi jo nettopp løftet opp troen alene. Altså vi blir frelst kun av tro. Og her står pastoren i en Luthersk kirke og sier at på dommens dag så vil vi bli dømt etter våre handlinger. Men jeg vil fortsatt hevde t vi blir frelst kun av nåde – ved tro.
Det er jo nettopp det som det står i Efeserne 2. 4-10:

Men Gud er rik på barmhjertighet. Fordi han elsket oss med så stor en kjærlighet,  5 gjorde han oss levende med Kristus, vi som var døde på grunn av våre misgjerninger. Av nåde er dere frelst.  6 I Kristus Jesus har han reist oss opp fra døden sammen med ham og satt oss i himmelen med ham.  7 Slik ville han i de kommende tider vise hvor overstrømmende rik han er på nåde, og hvor god han er mot oss i Kristus Jesus.  8 For av nåde er dere frelst, ved tro. Det er ikke deres eget verk, men Guds gave.  9 Det hviler ikke på gjerninger, for at ingen skal skryte av seg selv. 10 For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud på forhånd har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem.

Troen skaper gjerninger
Gud er rik på barmhjertighet. Frelsen er en gave, nettopp fordi Gud er rik på nåde. Så, det er ikke gjerningene som frelser oss. Vi kan ikke gjør noe for å bli frelst – ingen handling vil være god nok. Frelsen er en gave som vi tar imot – i tro. For av nåde er vi frelst – ved tro. Altså frelsen kommer av nåde og tro. Men hva betyr det å tro? Og også her finnes det en fasit:

Derfor tror jeg vi må forkaste uttrykket; Enhver blir salig i sin tro. For dagens tekst forteller oss at tro er handling. For det er jo det Jesus etterspør – hva har du gjort for meg. Vi blir frelst ved tro – men troen sitter ikke bare i hode og i hjertet. Nei troen sitter like mye i hendene og føttene. For troen skaper gjerninger. Nettopp fordi når troen ser et lidende menneske, så ser det Jesus Kristus. Så når vi Lutheranere sier troen alene, så må vi huske at Luther sa noe helt annet. Han sa at troen er aldri alene. For troen skaper gjerninger. Og det er jo dette Jakobs brev i Bibelen forteller oss. En tro uten gjerninger, er en død tro

I Jakob 2. 14 – 17 står det:
Hva hjelper det, søsken, om noen sier at han har tro, når han ikke har gjerninger? Kan vel troen frelse ham? 15 Sett at en bror eller søster ikke har klær og mangler mat for dagen, 16 og en av dere sier til dem: «Gå i fred, hold dere varme og spis dere mette» – hva hjelper det, dersom dere ikke gir dem det kroppen trenger? 17 Slik er det også med troen: i seg selv, uten gjerninger, er den død.

Altså når troen ser en som er sulten, så skaper troen gjerninger. For troens øyne ser Kristus i vår neste. Men det er ikke gjerningene som frelser oss. Frelsen er og blir en gave – Ingen vil bli frelst fordi man gjorde gode gjerninger. Nei vi blir frelst av nåde, ved tro. Og troen skapes når vi mottar gaven. Derfor blir gjerningene en gave tilbake til vår frelser. En takknemlighetsgave til han som er barmhjertig. Derfor blir det som vi leste:

Det hviler ikke på gjerninger, for at ingen skal skryte av seg selv. 10 For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud på forhånd har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem.

 Derfor er vi avhengige av Jesus Kristus og hans nåde. Og på grunn av hans nåde og barmhjertighet vil vi tjene ham ved å elske å ære vår neste. Amen.