---

Det er Maria Budskapsdag, som markerer hendelsen om da erkeengelen Gabriel kom til jomfru Maria og bebudet Jesu fødsel. Dagen er en festdag midt i fastetiden. Feiringen av dagen startet allerede rundt år 350 og ca. år 700 ble den en fast festdag på 25. mars. Dagen feires hos oss på den søndag som kommer nærmest 25. mars. Altså et svangerskap før julaften. Her er pastor Petter Lande Johansens betraktninger over denne høytidsdagen. Du kan også lytte til andakten.

Prekenteksten for Maria Budskapsdag er Marias lovsang, som står skrevet hos evangelisten Lukas kapittel 1. og vers 46 – 55

Da sa Maria: «Min sjel opphøyer Herren, og min ånd fryder seg i Gud, min frelser.
For han har sett til sin tjenestekvinne i hennes fattigdom. Og se, fra nå av skal alle slekter prise meg salig, for store ting har han gjort mot meg, han, den mektige; hellig er hans navn.
Fra slekt til slekt varer hans miskunn over dem som frykter ham.
Han gjorde storverk med sin sterke arm; han spredte dem som bar hovmodstanker i hjertet.
Han støtte herskere ned fra tronen og løftet opp de lave. Han mettet de sultne med gode gaver, men sendte de rike tomhendte fra seg.
Han tok seg av Israel, sin tjener, og husket på sin miskunn
slik han lovet våre fedre, Abraham og hans ætt, til evig tid.»

Herre, dette var ditt ord til oss i dag. Hellige du oss i sannheten, for ditt ord er sannhet. Amen.

En spire vokser fram.
De første tegn på den nye våren
presser seg opp av en nytint vinterjord.
Forsiktig strekker skjøre stilker seg opp mot lyset.
Vinterens mørke må gi slipp
på sitt bytte som i ren trass mot nattekulden
spirer fram og vitner
om sommeren som kommer.

I Marias liv er spiren unnfanget.
Mørket skal fortrenges,
rettferd og fred skal kysse hverandre.
Det er Guds vår som kommer.
Ære være Gud for Maria og barnet.

Med disse vakre ordene beskriver Paul Erik Wirgenes denne dagen. Maria budskapsdag formidler håp om en ny vår. Mørket skal fortrenges. Guds vår er i anmarsj og den kommer med nåde, oppreisning og nytt liv. Store ting har Herren gjort!

Bakgrunnen for Marias lovsang kjenner vi. Hun er gravid og skal bære frem verdens frelser. En ung kvinne som enda ikke er gift får oppdraget av Gud. Gud sender sin engel til henne med budskapet – Du skal bli med barn Maria og Den Hellige Ånd skal komme over deg. Så der står Maria med besøk av engelen Gabriel og samtaler oppdraget, et oppdrag som vil prege henne resten av livet. Likevel så svarer hun: «La det skje med meg som du har sagt.» Med disse ordene responderer hun på oppdraget.

Men hun kunne brukt andre ord også, for hun kunne like gjerne ha sagt: «Når Gud kaller, går jeg.» Og hun kunne også brukt disse ordene: «Den som vil følge Gud, må fornekte seg selv og ta sitt kors opp og følge ham.»

For det var ingen enkel vei for Maria. For oss kan det høres ut som et vakkert eventyr, men for henne var det et oppdrag som ville føre henne ut i mange tunge stunder. Bare det å bli gravid utenfor ekteskapet kunne blir en stor påkjenning for den unge kvinnen. Mange ville nok tenke at hun førte skam på familien og for ikke å snakke om Josef. Men de holdt sammen og støttet hverandre.

Så vet vi også hvordan det gikk etter fødselen. De måtte flykte til Egypt. De måtte forlate slekt og venner og de måtte tilegne seg en ny kultur.
Maria viste ikke om alt det som lå foran henne når hun svarte ja på kallet, men hun viste at veien ville bli kronglete. Likevel, hun regnet seg som Herrens tjenerinne. Hun ville ikke si nei til Guds kall til tjeneste. Nei hun så det som en ære. Det er derfor hun bryter ut i lovsang. Det er derfor hun sier: Store ting har Herren gjort mot meg!

Marias lovsang er todelt. Første del er en takk og tilbedelse fordi Gud har sett til Maria. Altså, Gud bøyer seg ned til henne som enkeltperson og griper inn i hennes liv. I vers 47 sier Maria; min ånd fryder seg i Gud, min frelser. Grunnen til denne lovsangen er gleden og takknemligheten hun kjenner i sitt indre. Ikke fordi hun har fått en lett vei å gå. Heller ikke fordi Gud er et opphøyd himmelvesen. Nei Maria lovpriser Gud fordi Gud har bøyd seg ned – til henne. Ikke bare fordi hun skal få tjene ham, men fordi Gud ser i nåde til henne og kommer med frelse. Gud bøyer seg ned og sender sin egen sønn til verden, og Maria får være en brikke i Guds plan om å frelse det som var fortapt. Gud kommer med sin vår – altså med nytt liv. Og han kommer til vinterens mørke – der alt virker mørkt og håpløst. Derfor sier Maria i andre delen av lovsangen, der hun tilber Gud for at han ser til sitt folk. Altså den verden han har skapt. For han kommer til de som er utstøtt – til de som er sultne – til de som er nedbøyd – ja han løfter opp de lave. Det er derfor det heter: I det høye og hellige bor jeg og hos den som er knust og nedbøyd i ånden. (Jesaja 57. 15)

En jødisk anekdote forteller at en rabbinerelev spurte sin lærer: «Tidligere fantes det mennesker som hadde sett Gud ansikt til ansikt. Hvorfor finnes det ikke slike mennesker i dag?»
Rabbineren svarte: «Fordi ingen lenger vil bøye seg så dypt ned.»
Ja, slik er Gud – han bor hos den som er nedbøyd.

Så er det en vakker poetisk tekst vi får lese i dag, men den er absolutt også til ettertanke. Kanskje vi i dag må spørre oss selv; Hva er min respons på det Gud har gjort for meg? Hva svarer jeg når Gud kaller meg til å gå? Og hvor stor trang har jeg til å lovsynge?

Maria bryter ut i lovsang når Herren ser til henne i hennes fattigdom. Det vokser frem en indre glede og takknemlighet. Tenk, jeg får være Herrens tjenerinne. Så er lovsang troens gjenklang. Den veller frem når vi får se Guds godhet og hans godhet den ser vi når vi bøyer oss ned. Ja bøyer vi oss langt nok ned vil nok også vi si: Store ting har Herren gjort for meg. Halleluja!

Ære være Faderen og Sønnen, og Den Hellige Ånd, som var, er og blir, en sann Gud fra evighet og til evighet. Amen

La oss be:
Allmektige Herre, du som er underets Gud, du lot din Sønn bli menneske, unnfanget ved Den hellige ånd. Vi ber deg: Gi oss den tro som Maria hadde, og gjør oss modige som henne, så vi kan gjøre din vilje i kjærlighet, og lovsynge deg, ved Jesus Kristus, vår Herre, som med deg og Den hellige ånd lever og råder, én sann Gud fra evighet til evighet. Amen.

Og fra regnbuebønnen ber vi:
Kjære Gud, du møter alle mennesker med nåde og fred. Takk for alle som bruker de mulighetene de har til å skape en mer rettferdig verden. Hjelp oss å bygge fellesskap og velsigne alle som er med på Kirkens Nødhjelps fasteaksjon. 

Og la oss sammen be:
Tenn meg, Jesus, la meg være
hver en dag et lys for deg.
Alltid leve deg til ære.
Led meg du på all min vei.

Vår Far i himmelen!
La navnet ditt helliges.
La riket ditt komme.
La viljen din skje på jorden slik som i himmelen.
Gi oss i dag vårt daglige brød,
og tilgi oss vår skyld, slik også vi tilgir våre skyldnere.
Og la oss ikke komme i fristelse,
men frels oss fra det onde.
For riket er ditt og makten og æren i evighet.
Amen.

Ta imot Velsignelsen:
Herren velsigne deg og bevare deg.
Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig.
Herren løfte sitt åsyn på deg og gi deg fred Amen.

I dag kan du gjerne lytte til sangen, Vi synger med Maria
Du finner den her: https://www.youtube.com/watch?v=DwjHpO_Tkmo

Ha en god søndag!