---

Prekenteksten for 8. søndag i treenighetstiden fører oss inn i vårt mest private område, nemlig penger. Det handler om rikdom og forvaltinng. Det handler om lykke og vellykkethet. Det handler om egoisme og raushet. Ja, det handler om hva som er min største skatt. Med dette som bakteppe holdt pastor Petter Lande Johansen en viktig preken under søndagens gudstjeneste i dag, 15.juli.

Prekenteksten fra Markus 12. 37b – 44
«David selv kaller ham herre, hvordan kan han da være Davids sønn?» Den store folkemengden lyttet gjerne til ham, 38 og i sin undervisning sa han: «Pass dere for de skriftlærde! De vil gjerne gå omkring i lange kapper, motta ærbødige hilsener på torget, 39 sitte fremst i synagogene og ha hedersplassene i selskaper. 40 De eter enker ut av huset og holder lange bønner for syns skyld. Men de skal få desto hardere dom.» 41 Jesus satte seg rett overfor tempelkisten, og han så på hvordan folk la penger i den. Mange rike ga mye.42 Men det kom også en fattig enke og la i to småmynter, verdt noen få øre.43 Da kalte han disiplene til seg og sa: «Sannelig, jeg sier dere: Denne fattige enken har gitt mer enn noen av de andre som la penger i tempelkisten. 44 For de ga alle av sin overflod, men hun ga av sin fattigdom alt hun eide, alt hun hadde å leve av.»

Bibelen sier: Der skatten din er, der vil også ditt hjerte være. I dagens tekst sitter Jesus og ser på folkets giverglede. Han ser ikke først og fremst på summen som blir lagt i tempelkisten.

Nei, han ser rett inn i giverens hjerte. For det forteller mer enn pengene som blir lagt i offerkurven. For, der hvor din skatt er, der vil også ditt hjerte være

Hva er rikdom?
Vi mennesker, vi liker å samle på skatter.Hva skatten er, kan være så mangt.
Det vil si, det er vel egentlig ikke selve skatten vi leter etter, men vi er på jakt etter lykken – det gode livet. Det kan nesten virke som om at det ligger i menneskets natur å være lykkejegere.

Ofte blir vi forvirret til å tro at lykken ligger i rikdom og luksus. Men de fleste av oss vet at det ikke er noen sammenheng mellom lykke og luksus. Så lenge vi har alt vi trenger, får vi det neppe bedre av at vi skaffer oss noe som er større – finere – nyere  eller dyrere.

Hvem er rikest?
Hva er det som gjør oss virkelig rike? Egentlig så handler vel det om noe annet enn det materielle. Noen har lite penger, men mye tid til hverandre.  Andre har mye penger, men tilbringer det meste av tiden på jobb. Hvem er rikest?
Noen har et lite hus, men god plass til venner og gjester. Andre har et stort hus – men ingen å dele det med. Hvem er rikest?
Noen har enkel mat, men god atmosfære rundt bordet Andre spiser gourmetmat, men klarer ikke å snakke sammen lenger. Hvem er rikest?

I Ordspråkene 10. 22 står det:
«Det er Herrens velsignelse som gjør rik, eget strev legger ingenting til.»
Dette er en leveregel som vi har lett for å glemme, nemlig at vi lever under Guds velsignelse.
At Gud har omsorg for oss og at Guds visdom gir livet vårt mening,
At Gud gir livet vårt retning og verdi. Men glemmer vi Gud, da sitter vi bare igjen med det som før eller siden ruster eller råtner opp.

Herre, alt vi eier tilhører deg.
Den ekte rikdommen blir det mer av når den deles Det er den falske rikdommen som blir borte ved bruk. Glede blir for eksempel større når den deles. Det samme gjelder kjærlighet, vennskap og gode opplevelser. Dette er rikdom som blir større når den deles
Derfor gjør sjenerøsitet oss rikere. Mens den gjerrige, skrumper inn mens pengebingen fylles opp.

Så hvorfor nevner jeg dette?
Jo for vi lever i et land der de fleste av oss har mer enn det vi trenger. Samtidig hører vi mer og mer om mennesker som er ensomme. Vi har alt, men det er også alt vi har – som Ole Paus sier.
Derfor trenger vi å minne hverandre om hva som er ekte rikdom. Den ekte rikdommen blir større når den deles. Enten rikdommen er verdsatt i penger eller tid. Rikdom som deles blir ikke oppbrukt – derimot gir den stor avkastning.

Herre, alt vi eier tilhører deg
Av ditt eget gir vi deg tilbake

Denne bønnen ber vi gjerne når vi skal be for kollekten eller gaven som er samlet inn til kirkens arbeid Alt vi eier tilhører deg!!
Dette er Bibelens lære om våre verdier. Det vil si, alt det vi har er en gave fra Gud. Det er Guds gode velsignelse. Så hvordan forvalter vi Guds gaver? Hva ville Jesus sagt om vår givertjeneste?
Eller la oss bruke et annet ord: Takkeoffer. For det er jo det givertjenesten går ut på. Vår givertjeneste er en del av vår gudstjeneste. Det er en del av vår lovprisning av vår Frelser.
Og nå er vi inne på kjernen i dagens tekst. Der Jesus sitter og ser på folket som gir sin offergave. Men Jesus bryr seg ikke om mengden penger som blir lagt i kisten. Det er uvesentlig for ham. Nei, Jesus ser inn i folkets hjerter. Er gaven et takke-offer – en lovprisning? En lovprisning som sier: – Du er min Herre og min Gud. Alt jeg eier tilhører deg!

Skatten vår
Og med det så la den fattige enken sine siste småpenger i tempelkisten. Antagelig så lite at hun ikke ville få kjøpt et brød en gang. Men, hun gir det siste hun har med en indre visshet. En visshet om at hun var i Herrens hender.
Jesus sier i Matteus 6:
«Så gjør dere ikke bekymringer, og si ikke: ‘Hva skal vi spise?’ eller: ‘Hva skal vi drikke?’ eller: ‘Hva skal vi kle oss med?’ 32 Alt dette er hedningene opptatt av. Men den Far dere har i himmelen, vet jo at dere trenger alt dette. 33 Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg.»

Så betyr ikke det at vi skal slutte å arbeide og tjene til livets opphold. Vi skal ikke sette oss ned og si at Gud sørger for meg. Nei, vi skal arbeide og tjene penger. Men, pengene og rikdommen må ikke bli skatten vår. Og derfor advarer Bibelen oss mot mammon.
For Gud vet at rikdom fort kan få oss til å glemme det første bud.
Og derfor minner også Paulus oss om dele-prinsippet slik vi hørte fra 2. Korinterbrev 8:
«Denne gangen har dere overflod og kan hjelpe dem som lider nød. En annen gang har de overflod og kan hjelpe dere når dere lider nød. Da blir det likhet, 15 slik det står skrevet: Den som fikk mye, hadde ingen overflod, og den som fikk lite, led ingen mangel.» 

Og da må vi nok en gang minne om: Det er ikke pengene våre Gud først og fremst er ute etter. Nei, Gud vil være Herre i ditt liv  Og når han er Herre i livet, er han også herre over lommeboka. Når vi har Gud som Herre i livet – er han også Herre over våre prioriteringer.