---

Gud lar seg finne var overskriften for søndagens prekentekst i Moss Frikirke. Pastor Petter Lande Johansen startet det nye året med å slå fast at Gud lar seg finne, men stilte samtidig også spørsmålet om hvem som viste den enkelte i menigheten veien til stallen og til korset.

Første søndag i januar er Kristi Forklarelsesdag, og prekenteksten er hentet fra Matteus 2.1-12.

«Da Jesus var født i Betlehem i Judea, på den tiden Herodes var konge, kom noen vismenn fra Østen til Jerusalem  2 og spurte: «Hvor er jødenes konge som nå er født? Vi har sett stjernen hans gå opp, og vi er kommet for å hylle ham.»  3 Da kong Herodes hørte det, ble han svært urolig, og hele Jerusalem med ham.  4 Han kalte sammen alle overprestene og folkets skriftlærde og spurte dem ut om hvor Messias skulle bli født.  5 «I Betlehem i Judea», svarte de, «for slik står det skrevet hos profeten: 6  Du Betlehem i Juda land er slett ikke den ringeste av fyrstene i Juda. For fra deg skal det komme en fyrste som skal være hyrde for mitt folk Israel.»
7 Da kalte Herodes vismennene til seg i all stillhet og spurte dem nøye ut om tiden da stjernen hadde vist seg.  8 Så sendte han dem til Betlehem og sa: «Dra av sted og forhør dere nøye om barnet! Og når dere har funnet det, så meld fra til meg, for at også jeg kan komme og hylle det.»  9 Da de hadde hørt kongens ord, dro de av sted. Og se, stjernen som de hadde sett gå opp, gikk foran dem inntil den ble stående over stedet der barnet var. 10 Da de så stjernen, ble de fylt av jublende glede. 11 De gikk inn i huset og fikk se barnet hos moren, Maria, og de falt på kne og hyllet ham. Så åpnet de skrinene sine og bar fram gaver til barnet: gull, røkelse og myrra. 12 Men i en drøm ble de varslet om at de ikke måtte vende tilbake til Herodes, og de tok en annen vei hjem til sitt land.»

Stjernen ledet vise menn til Jesus, – hvem viste deg veien?
Det dukket opp en ny stjerne, som gikk foran dem og stoppet opp der Jesus-barnet lå.
På den måten fant de tre vise menn Jesus. Hyrdene, de fikk englebesøk og sa: I dag er det født dere en frelser, – og dette skal dere ha til tegn; Dere skal finne et barn som ligger i en krybbe.
Hyrdene gjorde som englene sa og på den måten fant de Jesus. Disiplene, de fikk høre en røst fra himmelen; Dette er min sønn, i ham har jeg min glede – Hør ham! På den måten skjønte de at dette er Guds egen sønn og verdens frelser. Når vi leser Bibelen, så ser vi mange mennesker som fikk oppleve tegn og under, og på den måten trodde de.
Ja noen fikk til og med se Jesus levende, etter han var død. Fellesnevneren for dem alle, var at de falt på kne og tilba. Det er mange måter mennesker har blitt ledet frem til Jesus på.

Hvordan skjedde det for deg?
Hva eller hvem var det som ledet deg frem til Jesus og til troen? Hva var det som gjorde at du falt på kne og tilba? Hva eller hvem var din ledestjerne?
Jeg vil tro at de færreste av oss så en konkret stjerne, og heller ikke så mange fikk englebesøk.
De færreste av oss har vel heller ikke hørt Guds klare røst rope fra himmelen, men likevel har vi funnet veien både til stallen og til Golgata. Mange av oss har følt en trang til å knele både ved krybben og ved korset. Ja, mange av oss følte en trang til å tilbe Jesus som Herre og mester

En Gud som ønsker å bli funnet
Gud er en Gud som ønsker å la seg finne. Gud vil ikke gjemme seg bort. Han vil ikke vær fjern, men han vil vær nær. Gud er og vil være i vår nærhet. Det var derfor Gud ble menneske. Han vil være der vi er  – han ønsket fellesskap og nærvær. Ja Gud ønsket å fellesskap til evig tid. Det var derfor Jesus død på korset. – for å lede vei inn i evigheten sammen med Gud.

Gud vil la seg finne. Det var derfor englene sang på markene, for at hyrdene, de laveste i samfunnet, de som ikke kunne vitne i en rettsak en gang – de skulle få møte verdens frelser.
Også de skulle få motta Guds nåde og tilgivelse. Derfor ville de hylle og tilbe barnet – for det var Guds frelse. De skulle få knele ned ved barnet og de skulle få fortelle om den vakre englesangen til alle de møtte. For Gud vil la seg finne

Det var jo derfor stjernen ledet de vise menn.
For at Gud ville bli funnet – ikke bare av jødene, men av alle folkeslag. For Guds frelse var tiltenkt alle mennesker og alle nasjoner. For Gud elsker ethvert menneske på jord og han vil bli funnet. Det var derfor Gud ropte med høy røst da Jesus ble døpt og Guds Ånd kom ned over ham som en due. Han ville at tilhørerne skulle ta imot Jesus som verdens frelser. Derfor ropte Gud -Hør Ham! Tro på ham! Lev nær ham. For Gud ville la seg finne.
Derfor sier også Jesus i Matteus 7. 7- 8:
Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne. Bank på, så skal det lukkes opp for dere.  8 For den som ber, han får, og den som leter, han finner, og den som banker på, skal det lukkes opp for.

Gud ønsker å la seg finne. Gud inviterer oss til fellesskap – til nærhet
I Salme 34, så står det: Smak og se at Herren er god! Salig er den som søker tilflukt hos ham.
Altså, vi blir utfordret til å smake – til å prøve å søke Gud – prøve å finne ham. Og Gud ønsker å la seg finne Paulus sier det på følgende måte, til noen som var litt usikre på Gud:
Vi leser fra Apostlenes gjerninger 17, 26-29:
Av ett menneske har han skapt alle folkeslag. Han lot dem bo over hele jorden, og han satte faste tider for dem og bestemte grensene for deres områder. 27 Dette gjorde han for at de skulle søke Gud, om de kanskje kunne lete seg fram og finne ham. Han er jo ikke langt borte fra en eneste av oss. 28 For det er i ham vi lever, beveger oss og er til, som også noen av deres diktere har sagt: ‘For vi er hans slekt.’ 29 Fordi vi altså er Guds slekt, må vi ikke tenke at guddommen ligner et bilde av gull eller sølv eller stein, formet av menneskers kunst eller tanke. 

Da Gud skapte oss mennesker var målet at vi skulle søke ham og leve i Guds nærhet. Men vi kom på avveie. Gud er likevel ikke langt bort fra oss – for det er i ham vi lever, beveger oss og er til. Altså: Gud vil la seg finne. Han ønsker at vi bøyer kne og tilber ham som Herre og mester. At vi søker ham av hele vårt hjerte

Men hvordan finner vi ham?
Men det er ikke alltid like enkelt å finne frem til stallen.Det er ikke alltid like lett å se korset. Det er ikke alltid like enkelt å finne Gud.Det kan være så mye som kan forstyrre, både i samfunnet og i eget liv.

Derfor vil jeg løfte opp menigheten i dag. Tidligere i talen så spurte jeg; Hvordan fant du frem til Gud? De fleste av oss hadde vel ikke englebesøk. Likevel, vil jeg tro at vi ble ledet frem til krybben, og det er her menigheten kommer inn i bildet. Menigheten er den største ledestjernen. Guds menighet, som er fylt av mennesker som ønsker å tilbe Gud. Mennesker som ønsker å bøye kne både ved krybben og ved korset, og som ønsker å hylle Kristus for hans oppstandelse. Menigheten er en ledestjerne som viser vei frem til Kristus.

Det var gjennom Guds menighet at jeg fant Gud, og jeg vil tro at det er flere av dere som kan si det samme. Det var menigheten som ledet meg til Gud. Det være seg gjennom korarbeidet, eller om det var gjennom søndagsskolen eller gjennom ungdomsarbeidet. Alle lederne hadde et ønske om å peke på Veien, veien frem til stallen. Det kan være Gudstjenesten, enten det var tale eller sang som viste deg veien, og det er nettopp dette som er menighetens oppgave: Vi skal peke på Jesus og si: Du finner ham der og han er her nå. Han vil møte deg og meg, for Gud vil la seg finne. Det som er fint med menigheten, er at her skal vi få være oss selv, med den trua vi har. Trua vår kan endre seg.

Den ene dagen er jeg trygg i min tro – mens en annen dag kan jeg kjenne på tvil. En dag kan jeg lede noen til Kristus – andre dager er det jeg som trenger å bli ledet. Noen ganger er det jeg som hjelper noen til å se Jesus. Andre ganger er det jeg som trenger å høre – Der er Kristus!

Her i Guds menighet skal vi få komme med våre liv, og i fellesskap skal vi få søke ham og i fellesskapet skal vi få møte ham. Han som er verdens frelser. I menigheten er Gud å finne. Jesus sa det jo slik: For hvor to eller tre er samlet i mitt navn, der er jeg midt iblant dem.» (Matteus 18.20) Gud vil la seg finne og vi finner ham når vi samles i hans navn

Gud er her – her og nå!
Og her skal vi få bøye kne og tilbe ham. Her skal vi få gi vår gave – for det er naturlig når vi møter Kristus. For ingen blir fattig av å gi. I Guds rike blir man rik av å gi Å gi det videre, det som vi selv har fått. Å gi er å peke på Jesus og vise vei frem til krybbe og til kors.