---

Fellesskap, menighetssang og sammen rundt nattverdbordet. Endelig var det en realitet også i Moss Frikirke.

Bildet: God avstand og maks 50 på Gudstjenester inntil videre, men ENDELIG sammen igjen.

Ordet ENDELIG gikk igjen hos pastor Petter Lande Johansen, leder i menighetsråd Espen L. Andersen og møteleder og eldste, Dag Frode Kolltveit, da de hilste snaut 50 representanter fra menigheten til den første gudstjenesten i Moss Frikirke etter gjenåpningen i korona-tiden.

Den samme gleden gjorde seg gjeldende også for 25 representanter i barnefamiliene som i regi av Søndagsklubben samlet seg ute i det fri på Larkollen samtidig denne søndag formiddagen, siste søndag før pinse.
Espen L. Andersen rettet en varm takk til ansatte og frivillige for en stor og kreativ innsats i den drøyt to måneder lange perioden der det ikke var mulig å samles til gudstjeneste i kirken. En spesiell takk ble rettet til pastor og familiearbeider som har bidratt med andakter, personlige hilsener, videoer på internett og mye praktisk tilrettelegging. En stor takk også til diakoner for praktisk tilrettelegging for gjenåpning av kirken.

Tema for søndagen
var «Sammen om oppdraget», som er overskrift i handlingsplanen for både Moss Frikirke og Frikirken sentralt.
Vi gjengir her prekenen til pastor Petter Lande Johansen i skriftlig utgave:

Prekenteksten fra Johannes 15. 26 – 27
Når Talsmannen kommer, han som jeg skal sende dere fra Far, sannhetens Ånd som går ut fra Far, da skal han vitne om meg. Men også dere skal vitne, for dere har vært hos meg fra begynnelsen av.

Alene sammen
Det er virkelig godt å se dere.Dette har vært en spesiell tid, synes jeg, og det er sikkert mange som har hatt det verre enn meg. Mange har nok følt på ensomheten og det har vært krevende med så sterke restriksjoner og det er jo rart når man hele tiden må holde avstand. Ikke kan man håndhilse og en klem er det bare å glemme. Men det rare er at i denne spesielle tiden så er det et ord som man har brukt mye, og det er ordet SAMMEN I den tiden vi ikke kunne være sammen, så har man likevel løftet frem ordet SAMMEN.
Ordet har ikke stått der alene, men det har blitt brukt sammen med et annet ord, nemlig

«Alene sammen».  Ganske motsigende egentlig: Alene, men likevel sammen. Eller sammen, men likevel alene. Målet var å kunne oppleve noe sammen på nett. Vi satt i hver vår stue og fikk den sammen opplevelsen. Det kunne være en konsert, et tv-program eller en gudstjeneste. Og dere som er aktive på internett, dere har sett alle de digitale tilbudene. Og også kirken eller kristen Norge har hengt seg på. Det har blitt lagt ut morgenbønner og kveldsbønner. Det har blitt lagt ut sangkvelder kor-øvelser og konserter.  Og det har blitt laget gudstjenester i mengder.

Men, jeg har virkelig gledet meg til denne dagen. Der vi igjen sitter i samme rom. Jeg har hørt mye flott forkynnelse i denne tiden og det finnes masse kreativitet, men likevel har det vært noe som manglet: Det er sangen – menighetssangen og det er fellesskapet rundt nattverdbordet. Disse to tingene har jeg virkelig savnet. Joda, man kunne feire nattverd i hjemmet og man kunne være med å synge – men det er ikke det samme. I denne koronatiden har jeg virkelig fått kjenne på hvor mye menighetssangen betyr. Det å kunne være sammen og synge til Guds ære. Sangen og salmene knytter oss sammen – Vi tror på den samme Gud og det er han vi søker – sammen.

Og det å kunne sammen gå frem til nattverdbordet og motta brødet og vinen. For under nattverden er vi alle like – syndere som ber om Guds nåde og etter min oppfatning så er nattverden det sterkeste symbolet på fellesskap. Ikke alene, men sammen.
Så må jeg rose alle de kreative tiltakene som er gjort og gjøres. Når vi måtte være alene, så var det fint å være alene sammen og det var fint å høre forkynnelsen på nett. Alle er enige om at det alltid vil være best å møtes og det er nettopp ordet SAMMEN som er sentralt i vår tro.
For vår tro er først og fremst en relasjon til Gud. Gud er vår Far og vi er hans elskede barn. Vi hører til hos ham, i Guds store familie og nærhet og fellesskapet er en viktig i Guds familie. Ikke alene, men sammen

Sannheten setter oss fri
I pinsen blir vi minnet om nettopp dette: At når Talsmannen kommer tar Gud bolig i våre hjerter med sin Ånd. For Gud vil fellesskap – det er derfor han sier: Jeg lar dere ikke bli igjen som foreldreløse barn – jo kommer til dere. Gud vil felleskap og nærhet – og han vil vise oss sannheten. I dag legger Jesus vekt på sannhetens Ånd som skal komme og forkynne. Sannheten kommer til oss. Mange vil tenke at det er litt skremmende med sannheten. I dagens samfunn er det vel slik at man ikke skal snakke så mye om sannheten.

Ingen kan påberope seg å sitte inne med sannheten. I dag er det mer slik «at enhver blir salig i sin tro». Man skal på en måte ikke komme å belære andre, men etter mitt skjønn så kan man ikke annet, ifølge Bibelen.

Ja Jesus sier det jo selv: «Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Far uten ved meg. (Johannes 14.6) Jesus er sannheten og det er jo han vi tror på. Når vi hevder at vi har sannheten, så hevder vi ikke at vi har svaret på alt, men gjennom troen har vi gitt våre liv til han som er sannheten. Så skal vi ha respekt for andres tro og holdninger og vi skal være kloke og ydmyke når vi møter mennesker som ser annerledes på det. Men for meg, så er Jesus sannheten og bare han. Og det er sannhetens Ånd han sender til oss – altså Jesus selv kommer til oss. Sannheten kommer til oss og sannheten skal forkynne, leste vi.

I Johannes 16. 13, står det: Men når sannhetens Ånd kommer, skal han veilede dere til hele sannheten. For han skal ikke tale ut fra seg selv, men si det han hører, og gjøre kjent for dere det som skal komme. Altså, Jesu kommer til oss og veileder oss og han skal vise og hele sannheten. Jesus viser frem seg selv Ja det kan virke litt voldsomt – at vi skal påberope oss hele sannheten. Men hva er det sannheten gjør med oss .Trenger vi å frykte sannheten? Nei absolutt ikke. For sannheten er her en person, nemlig Jesus Kristus. Og vi kan jo lese hva sannheten gjør med oss:

Og det kan vi lese om i Johannes 8. 31 – 32: Jesus sa da til de jødene som var kommet til tro på ham: «Hvis dere blir i mitt ord, er dere virkelig mine disipler. 32 Da skal dere kjenne sannheten, og sannheten skal gjøre dere fri.» Gjennom ordet blir vi kjent med Sannheten og Sannheten skal gjøre oss fri. Altså, vi trenger ikke å frykte sannheten, for sannheten gjør oss fri! Men, sannheten kan noen gange være smertefull. For sannheten gjennomskuer meg.

Sannheten forteller hvem jeg er
Og sannheten stopper ikke i stua – der jeg har det pent og pyntelig. Nei sannheten den går opp på roteloftet. Den titter i boden – og den ser alt jeg har feid under teppe. Ja, det kan virke skummelt når sannheten setter søkelyset på mitt virkelige jeg. Men, bør jeg frykte sannheten? Hva skjer egentlig når sannheten romsterer i livet mitt?: Jo, det kan skje to ting:
Nr 1 – er at jeg forkaster sannheten og sier at sannheten lyver.
Nr 2 – er at jeg vedkjenner meg livet mitt og da kan det fantastiske skje.
For da skjer det som Jesus sier – At sannheten vil gjøre oss FRI!
For sannheten er jo at vi alle har et roteloft. Og sannheten er vel at jeg noen ganger feier noe under teppe. Men, når Sannheten kommer, altså Jesus, da kommer han ikke med fordømmelse. Nei han kommer med frelse og frelse betyr frihet.
Han kommer og rydder på roteloftet og kaster det som jeg har spart på der. Og han støvsuger opp det som jeg har feid under teppet. Sannheten kommer med frihet – og det er det Sannheten forkynner. Sannheten forkynner nåde for synder. Og derfor kan jeg med stolthet si: Jeg har sannheten og Sannheten har meg. Og sannheten skal gjøre oss fri

Kjærligheten skjuler en mengde synder
Så sier Jesus i dagens tekst at sannhetens Ånd skal vitne om ham. Ånden peker alltid på Jesus- akkurat som Johannes gjorde da han sa: Se der, Guds lam som bærer verdens synd! Men så sier også Jesus: «men også dere skal vitne» Altså sannhetens Ånd skal vitne om Jesus og det skal også vi gjøre. Vi, du og jeg er kalt til å vitne om sannheten. Sannhetens Ånd og vi, vi er sammen om oppdraget. Og det er det som er Frikirkens motto: Sammen om oppdraget! Vi som menighet vedtok det sammen onsdag 11. mars – altså dagen før Norge ble stengt ned.
Vi som kirker er sammen om oppdraget, men vi er også sammen om oppdraget med Den Hellige Ånd, og det er ganske så befriende.
Vi står ikke alene om oppdraget, men vi står sammen med Sannhetens Ånd. Altså vi samarbeider med Gud selv. Eller kanskje det er mer riktig å si at Gud samarbeider med oss Han vil og kan bruke oss til å fortelle om sannheten.

Møter vi hverandre med nestekjærlighet?
Så husker jeg at Jarle Skullerud, vår Synodeformann sa i starten av denne tiden som vi har vært og er inne i nå. Han sa: «Jeg tror ikke landet vårt vil huske alt det flotte digitale tilbudet vi som kristne og kirker har produsert – derimot vil de huske hvordan vi møte våre naboer og kollegaer med nestekjærlighet. Klarte vi som kristne å stille opp for vårt folk?
Ville vi som kristne bli husket for våre tilbud om å handle for de som var i karantene?
Og det er jo sant også for meg: Jeg husker best de hendelsene der mennesker hjalp meg. Og det er dette den ene leseteksten fra 1. Peter minner oss om i dag:

Framfor alt skal dere elske hverandre inderlig, for kjærligheten skjuler en mengde synder.  9 Vær gjestfrie mot hverandre uten å klage.
10 Tjen hverandre, hver og en med den nådegave han har fått, som gode forvaltere av Guds mangfoldige nåde.

Sannhetens Ånd skal vitne og vi skal vitne. Så er det kanskje slik at det er Ånden som peker på Sannheten og som tar seg en tur opp på roteloftet. Men vi kan rekke frem en hjelpende hånd. Vi kan by på en kopp kaffe – vi kan være gjestfrie.I alle fall når vi er tilbake i en normaltilstand. For er det noe folk forstår så er det kjærlighet og jeg tror det er derfor Peter trekker frem gjestfriheten og nestekjærligheten. Så er vi sammen om oppdraget. Hva er det folk vil huske fra mitt liv?
Vil jeg bli husket for en som hadde nok med meg selv eller vil jeg bli husket for en sannhetens disippel? En som viste Guds kjærlighet i praksis. En som jobbet for og sammen med Den Hellige Ånd?

La oss be:
«Herre, vekk opp din kirke, og begynn med meg!
Herre, gjør din menighet levende, og begynn med meg!
Herre, skap fred overalt på jorden, og begynn med meg!
Herre, bring din kjærlighet og sannhet til alle mennesker, og begynn med meg!» Amen