Det er makt i de foldede hender
Jesus har all makt, også når sykdommen rammer. Det slo pastor Petter Lande Johansen fast under sin søndagspreken i Moss Frikirke søndag 8.oktober.
Prekenteksten handlet om da Jesus kom på besøk til apostelen Peter, så at svigermoren hans lå til sengs med feber. Apostelen Matteus skildrer dette på følgende måte:
Matteus 8.14-17: Jesus kom hjem til Peter og så at svigermoren hans lå til sengs med feber. Han rørte ved hånden hennes, og feberen slapp henne. Hun sto opp og stelte for ham.
16 Da det ble kveld, brakte de til ham mange som hadde onde ånder. Han drev åndene ut med et ord og helbredet alle som var syke. Slik skulle det ordet oppfylles som er talt gjennom profeten Jesaja:
«Han tok bort våre plager og bar våre sykdommer.»
Helbrederen
-Vi møter her Jesus som helbrederen. Først helbredet han Peters svigermor og senere på kvelden helbredet han alle syke. Så er spørsmålet om helbredelse gjelder også i dag. Mange spør hvorfor Jesus ikke hører nettopp min bønn. Hvorfor møter han ikke meg med mine rop. Hvorfor helbreder han ikke meg eller mine nærmeste. Bibelen er jo full av hendelser der Jesus helbreder syke. Så forteller også Bibelen at Jesus gråt. Han ser hva sykdom og død gjør med oss mennesker.
Vi må holde fram vissheten om at Jesus kan helbrede også i dag. Vi må løfte fram for hverandre at det er makt i de foldede hender. Jesus har all makt.
Det er ikke lett når sykdommen rammer, enten det er fysisk eller psykisk. Det er ikke lett å be når man føler seg på bånn. Det er som alle krefter forsvinner. Jeg har selv opplevd alvorlig sykdom i nær familie, og selv jeg som prest, som har dette som min jobb, opplevde at det ikke var enkelt å folde hendene til bønn. Jeg orket bare de små sukk, men var så gla for at jeg hadde en menighet i ryggen som ba for oss. Da jeg var langt nede var det menigheten der og ba for oss.
Trosfellesskapet
Menigheten er et bærende trosfellesskap. Når du sliter med troen kan menigheten være der og tro for oss, og menigheten kan be for oss. På den måten bærer menigheten oss gjennom sine bønner. Vi er en menighet som tror at Gud har all makt.
Da er det viktig at menigheten får vite hvordan den enkelte har det. Det er ikke et nederlag å erkjenne hjelpeløshet. Vi er et trosfellesskap der du kan slippe å bære alle byrder alene. Peter sier det i Galaterbrevet 6.2: Bær byrdene for hverandre og oppfyll på den måten Kristi lov.
I trosfellesskapet har vi mange muligheter for å «lette litt på lokket». Vi kan dele med fellesskapet, og det kan også skje anonymt ved å benytte ved menighetens bønnekrukke. Hele menigheten bærer da fram dine bønner. Det går også an å kontakte menighetens ledere med ønske om forbønn i forsamlingen. Den tredje muligheten er menighetens bønnetime. I dette fellesskapet ber vi for og med hverandre. (tirsdager kl. 19.00). Her ber vi alltid for de som er syke eller har det vanskelig på andre måter. Bønn for syke gjennom salvelse er også en handling vi praktiserer, ut fra Bibelens ord.
Alt dette handler om forbønn og omsorg. Forbønn er omsorg for hverandre.
Gud kan gjøre under også inn i våre liv. Bønn for syke er helt naturlig, og det er naturlig at vi bærer hverandre. Vi må løfte fram at Gud har all makt, samtidig som vi skal være realister. Det er ikke alltid Gud svarer med helbredelse, men andre ganger griper han inn. Vi må huske at det er Jesus som har bedt oss om å be.
Griper din hånd
Jesus kommer ofte stille og ubemerket. Mange kan fortelle at Jesus har grepet en hånd og gjort mennesker frisk. Når vi ber vet vi at Gud gjør under. Gud benytter leger. Vi skal takke legene for den innsatsen de gjør og samtidig må vi huske å gi Gud ære for at han griper inn i våre liv.
La oss klamre oss til at det er makt i de foldede hender. Gud kan, og vi skal være frimodige i våre bønner. Vi skal løfte hverandre opp, og takke Gud for at han griper inn med sin stille berøring.