Brødet som gir liv
4.søndag i faste handlet prekenteksten om «brødet fra himmelen». Pastor Petter Lande Johansen tok utgangspunkt i Johannes evangeliets 6.kapittel.
4.søndag i faste handlet prekenteksten om «brødet fra himmelen». Pastor Petter Lande Johansen tok utgangspunkt i Johannes evangeliets 6.kapittel.
22 Dagen etter var det ennå mange mennesker på den andre siden av sjøen. De hadde sett at det var bare én båt der, og at Jesus ikke var gått om bord i den sammen med disiplene; de hadde dratt bort alene. 23 Noen båter fra Tiberias la nå til nær stedet hvor Herren hadde bedt takkebønnen og de hadde spist brødet. 24 Da folk så at verken Jesus eller disiplene hans var der, gikk de i båtene og dro over til Kapernaum for å lete etter ham. 25 De fant ham på den siden av sjøen og sa til ham: «Rabbi, når kom du hit?» 26 Jesus svarte: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Dere leter ikke etter meg fordi dere har sett tegn, men fordi dere spiste av brødene og ble mette. 27 Arbeid ikke for den mat som forgår, men for den mat som består og gir evig liv, den som Menneskesønnen vil gi dere. For på ham har Far, Gud selv, satt sitt segl.»
28 Da sa de til ham: «Hvilke gjerninger er det da Gud vil vi skal gjøre?» 29 Jesus svarte: «Dette er den gjerning Gud vil dere skal gjøre: Tro på ham som Gud har sendt.» 30 «Hvilket tegn gjør du, så vi kan se det og tro på deg? Hva vil du gjøre?» spurte de. 31 «Våre fedre spiste manna i ørkenen, slik det står skrevet: Brød fra himmelen ga han dem å spise.» 32 Jesus svarte: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Moses ga dere ikke brødet fra himmelen. Det er min Far som gir dere det sanne brødet fra himmelen. 33 Guds brød er det brødet som kommer ned fra himmelen og gir verden liv.» 34 Da sa de til ham: «Herre, gi oss alltid dette brødet.» 35 Jesus svarte: «Jeg er livets brød. Den som kommer til meg, skal ikke hungre, og den som tror på meg, skal aldri tørste.
36 Men jeg har sagt dere: Enda dere har sett meg, tror dere ikke
Er dette alt?
Han var en fremgangsrik 4-barnsfar. Han eide sin egen bedrift som gav god avkastning. Han hadde god råd, men han sløste ikke. Han hadde kostet på seg en flott bil, som var praktisk for en stor familie. Dessuten hadde den 4-hjulstrekk, så den var praktisk når de skulle til hytta på fjellet. Nå vurderte de å kjøpe seg et sommersted ved sjøen. Livet var jo ikke tross alt bare jobb – men det ble da lange nok dager for det.Det var viktig å kose seg også.På 40 -årsdagen sto han i kjøkkenvinduet med en dram i hånden. Gjestene etter feiringen hadde gått. Så kom tanken:
ER DETTE ALT?
Få dager etter var han på vei til kirken.Det var bygd seg opp en lengsel i hans indre. Han visste ikke hva det var, men han var sulten.Han sultet etter noe annet – noe som gav mening med livet. Noe som gav håp.Etter noen gjentatte kirkebesøk tok han mot til seg og knelte ved alterringen. Der fikk han ta imot livets brød.Kristi kropp – gitt for deg! Denne mannen er ikke den eneste som har stilt spørsmålet: Er dette alt? Du var i meg, men jeg var utenfor, sa kirkefader Augustin om sin omvendelse, etter år på avstand fra Gud. Du var i meg – men jeg var utenfor-
Mat som forgår og mat som består
-Arbeid ikke for den mat som forgår, men for den mat som består og gir evig liv, den som Menneskesønnen vil gi dere, sa Jesus
Folket kom til Jesus fordi de hadde fått mat og blitt mette Jesus hadde mettet fem tusen med 2 fisk og fem brød, og det er da han sier: Arbeid ikke for den mat som forgår, men for den mat som består og gir evig liv, den som Menneskesønnen vil gi dere. Jesus påpeker at det er noe som bare er midlertidig, mens noe annet består til evig tid. Noe mat forgår, mens en annen mat består, og det rare er at vi mennesker ofte søker det midlertidige, det som råtner, det som blir ødelagt, det som mister sin verdi. Det som sklir ut av hendene våre. Vi søker ofte det som gir kortvarig lykke, og det er vel derfor vi så ofte føler oss sultne. Vi trenger noe nytt, noe mer. Ja vi leter stadig etter lykken. Vi leter etter en indre ro. Og når vi har fått noe nytt, så spør vi på nytt: Er dette alt?
Vi lengter og søker etter meningen med livet. Vi søker stadig etter en lykke som skaper harmoni. En lykke som gjør at vi kan senke skuldrene og bare være til
Sultne i verdens rikeste land
Vi bor i et av verdens rikeste land, men likevel er vi sultne, og derfor tror jeg det stemmer det som Ole Paus sier: Vi har alt, men det er også alt vi har.
Eldar Ole Voldsund har skrevet noen ord til ettertanke. Jeg sier ikke at alt det han sier er rett, men likevel kan det få oss til å reflektere over våre liv.Han skriver:
Paradokset i vår tid av historien er at vi har høyere bygninger, men kortere temperament, bredere motorveier, men smalere synspunkter. Vi har større hus og mindre familier, flere bekvemmeligheter, men mindre tid.
Vi har lengre studier, men mindre forstand, vi har mer kunnskap, men mindre dømmekraft, mer medisin, men mindre velvære. Vi har mangedoblet våre eiendeler, men redusert våre verdier. Vi snakker for mye, elsker for sjeldent og hater alt for ofte.
Vi har lært å skaffe oss et levebrød, men ikke et liv. Vi har lagt år til livet, men ikke liv i årene. Vi har reist hele veien til månen og tilbake, men har problemer med å gå over veien for å hilse på en ny nabo. Vi har erobret verdensrommet, men ikke våre indre rom. Vi har gjort store ting, men ikke bedre ting. Vi prøver å rense luften, men forurenser våre sjeler.
Maten som gir verden liv
Så hvordan kan vi få tak i den maten som består, den maten som gir liv. Hvordan kan vi få tak i den maten som gjør at vi ikke blir sultne igjen? Det er enkelt sier Jesus: «Tro på ham som Gud har sendt»
Så var det dette med å tro da… For vi vil jo gjerne sikre oss og vite at vi kan vinne på det. I vårt forhold til Gud er vi ofte opptatt av hva vi får igjen for det. Hva har Gud å gi oss? Hva har Gud av åndelige erfaringer som vi kan ta til oss? Hvilken nytte har vi av å tro?
Slik er det nå og slik var det på Jesu tid. Folket spurte jo: Hvilke tegn gjør du så vi kan tro. Altså, hva kan vi vinne ved å tro. Slipper vi sykdom? Hva får vi igjen for å tro?
Også når vi søker Gud, så vil vi ofte ha fordeler, men Jesus snakker ikke om jordiske fordeler. Nei, når Jesus ber oss å søke den mat som ikke forgår, så snakker han om det som er umulig å kjøpe for penger, nemlig evig liv – Han tilbyr en mat som består og gir evig liv. Guds brød er det brødet som kommer ned fra himmelen og gir verden liv.
Da sa de til ham: «Herre, gi oss alltid dette brødet.» Jesus svarte: «Jeg er livets brød. Den som kommer til meg, skal ikke hungre, og den som tror på meg, skal aldri tørste.
Jesus kommer ikke med noe som vi kan fortære.Jesus kommer med noe som ikke kan forbrukes. Det Jesus vil gi oss det tar aldri slutt. Guds brød skaper evig liv. Jeg er livets brød, sier Jesus. Altså er livets brød en person, og det er i fellesskapet med han vår dype hunger blir stilt.
Altså i fellesskapet. I hans nærhet. I ordet – i bønnen – i nattverden
I fellesskapet
I fellesskapet med Jesus får vi en indre fred. Ja Jesus sier det selv i Johannes 14: Fred etterlater jeg dere. Min fred gir jeg dere, ikke den fred som verden gir. La ikke hjertet bli grepet av angst og motløshet. (Joh. 14. 27). I fellesskapet med Jesus får vi Guds fred.
Det samme ser vi jo i vår verden. Vi kan fråtse i så mye mat vi vil. Vi kan eie så mange ting vi orker å kjøpe, men uten kjærlighet, uten vennskap og nærhet, – kan vi ikke leve. Det er relasjonen mellom mennesker som gir lykke – ikke tingene.Og heller ikke alle godene og tingene som Gud gir oss i livet, – er nok til å leve på
«I min dårskap kastet jeg meg over alle de vakre tingene du hadde skapt, sa Augustin.
«Du var hos meg, men jeg var ikke hos deg» Det er jo det vi trenger – Komme til Jesus og være hos ham, for han er livets brød, som gi verden liv. De som kommer til ham skal ikke hungre og de som tror på ham skal ikke tørste
Kom for alt er gjort ferdig!