---

3.søndag i fastetiden ble det gjennomført to korte gudstjenester med nattverd i Moss Frikirke. For de som ikke hadde anledning til å delta kommer her pastor Petter Lande sine betraktninger over dagens prekentekst:

Prekenteksten er fra Markus 9. 17 – 29:
En i mengden svarte: «Mester, jeg er kommet til deg med sønnen min fordi han har en ånd som gjør ham stum. ¹⁸ Når den griper fatt i ham, kaster den ham over ende, og han fråder og skjærer tenner og blir helt stiv. Jeg ba disiplene dine drive ånden ut, men de maktet det ikke.» ¹⁹ Da sa han til dem: «Du vantro slekt! Hvor lenge skal jeg være hos dere? Hvor lenge skal jeg holde ut med dere? Kom hit med gutten!» ²⁰ De kom med ham, og straks ånden fikk se Jesus, rev og slet den i gutten så han falt over ende og vred seg og frådet. ²¹ Jesus spurte faren: «Hvor lenge har han hatt det slik?» «Fra han var liten gutt», svarte han. ²² «Mange ganger har ånden kastet ham både i ild og i vann for å ta livet av ham. Men om det er mulig for deg å gjøre noe, så ha medfølelse med oss og hjelp oss!» ²³ «Om det er mulig for meg?» svarte Jesus. «Alt er mulig for den som tror.» ²⁴ Straks ropte guttens far: «Jeg tror, hjelp meg i min vantro!» ²⁵ Da Jesus så folk stimle sammen, truet han den urene ånden og sa: «Du stumme og døve ånd, jeg befaler deg: Far ut av ham, og far aldri mer inn i ham!» ²⁶ Da skrek den høyt, slet voldsomt i gutten og fór ut. Gutten lå livløs, og alle sa at han var død. ²⁷ Men Jesus tok ham i hånden og hjalp ham opp, og han reiste seg.
    ²⁸ Da Jesus var kommet i hus og disiplene var alene med ham, spurte de: «Hvorfor var det ikke mulig for oss å drive den ut?» ²⁹ Han svarte: «Dette slaget er det bare mulig å drive ut ved bønn *og faste•.»

Fastetidens kamp-søndag
Det er 3. søndag i fastetiden og den blir ofte kalt for kampsøndagen.I dag er fokuset på troens kamp. For de aller fleste av oss kan vel kanskje kjenne på at det ikke alltid er like enkelt å tro. Troen kan enkelte ganger bli satt på prøve – og som oftest kjenner vi denne kampen i møte med det som er vondt og vanskelig i våre liv.
I dagens prekentekst møter vi ordet tro flere ganger og det kommer i flere utsagn. Jesus bruker ordet vantro, når han skal beskrive folket
Du vantro, slekt sier han
Så beskriver faren til den lille gutten seg som både troende og vantro. Jeg tror, sier han, hjelp meg i min vantro. Vantro – betyr blant annet å ikke tro – altså å være en ikke-troende. Og dermed så kan ordene til denne pappaen virke noe motsigende. For der han ligger på kne foran Jesus, så sier han: Jeg tror og jeg tror ikke – altså han er både troende, tvilende og kanskje noe undrende. Altså hans tro er ganske sammensatt. Men så ligger han der på kne foran Jesus med sin nød. Og bare det vil vel betegne at det finnes en tro hos denne mannen – selv om den er liten og tvilende. Og brått så kan jeg kjenne meg igjen – for troen min kan også variere.

Livet er både dur og moll
Det samme kan livet. Livet kan variere – det gjorde det for disiplene også. Livet er både dur og moll for de fleste av oss. De aller fleste av oss får smake på livets bakside. De aller fleste opplever nederlag og tunge stunder. De aller fleste kan oppleve både fysisk og psykisk sykdom. Og det møter vi også i dagens tekst. En far kommer med sin sønn til Jesus – han er besatt av en ond ånd. Så skal vi ikke si at det ikke går an å bli besatt. Men mye tyder vel på at gutten led av epilepsi og på den tiden var ofte diagnosen, besatt, når mennesker hadde lidelser som de på den tiden ikke kunne forklare. Men det er det samme hva det var – for smerten og lidelsen var stor hos både far og sønn. De opplevde deler av ondskapen i denne verden. For det onde var og er en høyst nærværende virkelighet i dagliglivet. Og det er denne ondskapen som Jesus kjempet mot. Det var derfor han gikk lidelsens vei – for å overvinne ondskapen

Ondskapen som kommer til uttrykk i krig og sult, i sykdom og plage, i egoisme og urettferdighet. Jesus kom for å overvinne ondskapen – han kom for å knuse slangens hode. Han kom for å føre oss tilbake til gledens hage. Og her er vi med våre liv – med oppturer og nedturer. Og her er vi med vår tro – som også er levende. Troen er ikke statisk – nei den former seg etter livet. Noen ganger kan det virke lett – andre ganger vanskelig
Noen ganger kan vi være som vi er plantet ved en rennende bekk – en kilde som aldri blir tom.

Andre ganger kan det være som å vandre i en ødemark og man kjenner man går unner av livets byrde og hete. Men tro er ikke en prestasjon. Å tro er å holde fast – å tro er å klamre seg til Jesus. For å tro er å holde fast i Guds ord som står fast – uansett  For troen er ikke noe som gir oss et sorgløst liv – her og nå- Nei troen fører oss til han som seiret over ondskapen. Og det er troen som gir oss seier ved vår Herre Jesus Kristus

Hva vil det si å tro?
Jo det handler om å rope til Jesus i vår nød. Det var det faren til den besatte gjorde. Han roper i sin dypeste nød – . Han hadde ikke alle svarene – han var ikke så sterk i troen. Men hvem kan måle tro – når er den sterk og når er den svak. Hvis tro er å rope til Gud i sin nød – ja da er kanskje troen sterkest når jeg er svak. Når jeg ikke mestrer livet på egenhånd – når jeg ser at jeg kommer til kort. Når jeg ser at jeg er fortapt – kanskje det er da troen er sterkest. Når jeg helt og fult må legge meg i Guds hender
Så er det vel det Paulus sier i «2. Korinter brev 12, når han sier: Kraften fullendes i svakhet – For når jeg er svak, da er jeg sterk. (2. kor. 12)
Å tro handler ikke om å vite eller forstå alt. Nei å tro handler om å rope til Gud i vår nød – til tross for vår tvil. Og det er det som er kampen – for det er så lett å glemme
Vi tenker ofte at tro er prestasjon – men tro er å holde fast på han som er troen opphavsmann og fullender
Jeg tviler når jeg tror
Jeg tror likevel når jeg tviler*
Jeg vet ikke helt med hodet.
Jeg vet likevel med hjertet.
Tro skaper
Tro utvider.
Tro lever.
(Ragnhild Bakke Waale)

Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd, som var er og blir, en sann Gud, fra evighet og til evighet.